Oppegård stilte med ungt lag på banen og god kaffe på benken til siste seriekamp. Det fungerte riktig så bra og endte med 6-1 mot Hauketo.
Etter at vi tapte mot Vålerenga i forrige uke, samtidig som Kurér droppet å møte opp til sin kamp mot Bærumsløkka (hevn for at vi kuppet Jørn fra dem i sin tid?), forsvant opprykkshåpet for Oppegård. Dermed var det bare æren å spille for i siste serierunde.
Men ære er viktig. Og rekorder. Stig gikk for å sende det yngste Oppegård-laget noen gang ut på banen. 21 og et halvt år gamle Lidén var eldstemann og fikk kapteinsbindet. Og med seg fikk han ti andre mellom 14 og 21. Snittalderen lå rett over 18, og keeper Johan blir ikke 15 før i slutten av måneden. Dermed blir han tidenes første a-lagsspiller i Oppegård som er født på 2000-tallet.
Siden innbytterbenken da ble en godt voksen gjeng, gjorde Magne alvor av lovnadene om å ta med litt fancy kaffe fra Stockfleths (hva med sponsoravtale neste år?) og tilberede på Aeropress i anledning serieavslutningen.
Det så omtrent sånn ut:
Og det tar litt tid å lage aeropress til en hel innbytterbenk, så dermed satt undertegnede med nesa ned i kaffeutstyret første halvdel av første omgang. Men mellom serveringene ble det tydelig at det var Oppegård som etter en litt nølende start rev til seg initiativet i kampen. Energiske unggutter spilte med høy intensitet, noe som neppe passet bra for et Hauketo-lag uten innbyttere. Presisjonen var litt så som så innledningsvis, men det kom seg etter hvert. Da kom også sjansene.
Daniel ble revet ned inne i 16-meteren allerede etter få minutter. Tydeligvis litt for få minutter til å flørte med røde kort, for dommer vinket spillet videre. Men Daniel skulle få sin revansje noen minutter senere. Undertegnede la siste hånd på kaffekopp nummer seks eller syv, da plustelig jubel fra benken avslørte at Oppegård hadde tatt ledelsen. Daniel var målscorer, lød meldingen. Og det så ut til å ha vært en corner. Corner-mistanken ble styrket da spørsmål om hvem som sto bak assisten ble besvart med «Fallang, vel» uten betenkningstid.
Ledelse ble det uansett – og mer fokus på kampen fra sidelinja. Ute på banen begynte Oppegård-gutta å finne sine posisjoner enda bedre. Fallang og Skogli var både gode offensivt og plagsomme (for Hauketo altså) defensivt på den sentrale midtbanen. Foran dem kombinerte Eskil, Erik, Petter og Daniel fikse detaljer med mye løpsstyrke. Og bak hadde Håkon, Trym, Mathias og Lasse god kontroll. Det gjorde at Johan fikk en relativt rolig dag på jobben i sin debut, men sisteskansen var våken når det skjedde noe.
Men det var i andre enden det skjedde mest. Noen minutter før pause dro Daniel seg inn i 16-meteren fra siden. Innenfor hjørnet av feltet ble han felt, og denne gang fikk han også straffesparket. Ifølge Håkon er dette et bra triks for å få straffe i FIFA 16 (beklager hvis vi avslører et supertriks her), og Daniel sa akkurat det samme da han ble byttet ut i andre omgang. Men uansett: Fallang fikk tillit fra 11-meteren og doblet ledelsen med en av Oppegårds beste straffer i år. Det sier ikke nødvendigvis så mye, men like fullt 2-0.
Det var også pauseresultatet, og ved halvtid takket Fallang for seg, med tre solide knottemerker i leggen. Det samme gjorde Lasse, som hadde levert en solid kamp på venstrebacken og bidratt med flere fine involveringer offensivt. Birkeland og Jørn kom inn, og brått fikk vi et lag med bra rutine fra toppfotball også.
Utover i omgangen byttet vi flere spillere, og det ble etter hvert synlig at Hauketo ikke hadde muligheten til å gjøre akkurat det. Oppegård fikk bra med plass både i mellomrom og bakrom. Etter litt rotete start på omgangen, ble det mer nettsus i andre halvdel. 3-0 kom da Magnus Skogli fikk gitt til Carlsson utenfor 16-meteren. Svensken vartet opp med et av sine klassiske velplasserte skudd, og ballen fant veien inn nede ved stolpen.
Ikke lenge etter kom også 4-0. Mathias hadde flyttet seg ut på høyrebacken i pausen, og det ga rom for flere av raidene vi har sett mange av denne sesongen. Kvarteret før slutt fant han også Selnes med en pasning. Oppegårds nummer ti viste seg nummeret verdig da han rolig dempet ballen og plasserte den fint i hjørnet. Spissens første mål i sesongen kom sent, men godt. Dermed har vel både han og Jørn scoret mål for Oppegård i syv strake sesonger, med mindre hukommelsen svikter helt i redaksjonen her.
Hukommelsen kunne uansett nikke anerkjennende til det som skjedde få minutter senere. Bille spilte venstreback i andre omgang, og med 50 minutter mindre i beina enn høyrebacken til Hauketo, var han ikke vond å be da han fikk rom og et fint fremspill på kanten. Både løpet og innlegget var av god gammel Bille-klasse, og på bakre stolpe hadde Mathias tatt løpet helt fra motsatt backplass. Han satte ballen i mål og fikk endelig scoringen han har jaktet på hele sesongen. Det var et angrep av den gamle Oppegård-skolen, som tidligere trener Geir Sjøvold nok hadde applaudert. Og han hadde sikkert fått anerkjennende nikk av Roberto Carlos og Cafu, som hadde kjent igjen innleggene fra back til back, som var typisk Brasil på 90-tallet (muligens en for gammel referanse for mange av dagens Oppegård-spillere).
Vel, tilbake til Østre Greverud og 2015. Oppegård var nemlig ikke ferdige med 5-0. I Hauketo-forsvaret var det etter hvert store åpninger. Og det skulle utnyttes enda en gang. Petter hadde hatt flere gode muligheter i kampen, men da han fikk en pasning fra Erik noen minutter før slutt, ble det nettkjenning og 6-0.
Det skulle imidlertid ikke bli sesongens siste mål på Østre Greverud. Hauketo hadde nemlig flere ålreite contringer etter pause, og i sluttminuttene ble de belønnet med scoring. En bakromsball lurte Oppegård-forsvaret, og avslutningen lurte keeperreserve Cato. Selv om debutant Christian (det var han, vel?) vartet opp med en strålende redning på strek, ble returen pirket i mål.
Dermed sto det 6-1. Selv om det var en morsom og sjanserik kamp, fant dommer ut at det var greit å gi seg mens leken var god. Han blåste av både kampen og sesongen få minutter senere.
6-1 er et verdig punktum for en fin sesong. Ekstra imponerende er det at vi har en såpass stor stall at vi har full benk – og vel så det – på siste seriekamp. Dette må vi ta med oss videre, så kan 2016 bli enda morsommere.
Kampfakta:
Bildegalleri:
