Det har etter hvert blitt en suksessoppskrift for Oppegård å gi bort et baklengsmål før vi snur kampen. Torsdagens oppgjør mot Oldenborg 2 ble intet unntak.
«Første målet vinner» er på ingen måte regelen når Oppegård spiller. Én gang i år har vi scoret først. Da tapte vi. I tre kamper har vi sluppet inn først, og da har vi vunnet. Derfor var det ingen i Oppegård som stresset nevneverdig da Oldenborg 2 gikk opp i ledelsen tidlig i kampen. Vi var passive i forsvar da et langt innkast fikk sprette to ganger inne i feltet. Dermed benyttet en Oldenborg-spiller muligheten og satte inn ledermålet.
Ikke så rart at Oldenborg var motiverte fra start. De hadde trolig sett Jørn i startoppstillingen. Vår kaptein spilte i flere år for Oldenborgs erkerival Kurer og imponerte såpass i derbyene at han fikk en artikkel fylt av ærefrykt på bloggen til Oldenborgs førstelag.
Oppegård fortsatte også uten frykt etter det tidlige baklengsmålet. Den stadig lett overtroiske Stig virket til og med beroliget over å få unnagjort baklengsmålet såpass tidlig. Vi overtok mye av banespillet og etablerte et bra press på Oldenborg, uten at det ble de aller største sjansene ut av det. Da var Oldenborg vel så farlige da de kontret med sine kjappe angripere, men Patrick var våken og avverget deres største sjanse.
Etter hvert fikk vi også uttelling offensivt. Vi virket litt puslete på defensiv dødball, men offensivt tok vi for oss. En høy corner endte med flere hodedueller foran mål. Stian, for anledningen spiss, vant en av dem og headet ballen inn foran mål, der Markus kastet Rema-slagordet «det enkle er ofte det beste» langt til skogs og dunket inn utlikningen med en brasse.
Nå var vi i gang, og vi fortsatte presset, mens Oldenborg fortsatte å satse på kontringer. Vi fikk det til å stemme bra på midtbanen, der den sentrale trioen Markus, Jørn og Fallang viste imponerende takter sammen med Petter og Daniel på utsiden av seg. I tillegg sørget Anders Bille for flashbacks fra 2010 med et par solide raid opp langs venstrekanten. Forskjellen var at nå startet løpene helt bak på backen. Kanskje han derfor var litt for sliten til å få skikkelig presisjon på innleggene?
På motsatt side var det Daniel som plaget sin back med bakromsløp, og minuttet før pause ble det full uttelling. Fallang sendte en strøken pasning ut på kanten. Daniel var muligens i offside, men dommer lot ham gå. Det gjorde ikke Oldenborg-backen, som tok opp jakten og felte Daniel innenfor 16-meteren. Straffe og gult kort. Daniel måtte hjelpes av banen med en solid smell i ankelen, og Jørn sørget kanskje for nye Oldenborg-mareritt da han scoret på straffe i sin andre kamp på rad.
I andre omgang kom Sondre inn på topp, mens Stian ble flyttet ned på Daniels kantplass. Det ga gode resultater umiddelbart, da Stian gjorde som Daniel før pause og fosset fram på høyrekanten. Han dro seg forbi både back og keeper, før han satte ballen i stolpen på motsatt side. Ingen krise det. Ute i feltet kom nemlig Markus og satte returen i mål.
Ett mål rett på hver side av pause, altså. Dermed var kampen over i vårt spor. Oldenborg satset hakket mer offensivt igjen, og kampen jevnet seg ut. Det ble mer dueller og tettere på midten, og Oldenborg utfordret oss på fart i bakrom et par ganger. Oppegård-forsvaret hadde likevel god kontroll i både løpsduellene og de tette nærkampene.
Dermed var det i stedet vi som fikk økt ledelsen til 4-1 mot slutten av omgangen. Bergersen trengte hjelp for å komme seg av banen etter taklingen før pause og hinket rundt i pausen med en ispose på ankelen. Men nå var han på mirakuløst vis i full mundur igjen og kvikk i både hode og føtter da han fikk en elegant stikkpasning fra navnebror Lundahl. Bergersen rundet keeper og rullet inn fjerdemålet.
Oldenborg klarte likevel å samle krefter til en sluttspurt. Ved en anledning hang vi ikke med på tempoet defensivt, men da tok Patrick fram en solid redning og avverget igjen. På overtid ble det likevel en avslutning som minnet om begynnelsen. Denne gang var det corner, men igjen var vi passive i eget felt på en dødball, og bortelaget fikk pirket inn ballen.
Men i Oppegård var det ingen som deppet, for dommeren blåste av like etter 4-2, og vi kunne bokføre årets fjerde seier. Fortsatt har samtlige kommet etter et tidlig baklengsmål. Likevel satser vi på å score først neste gang. I mellomtiden koser vi oss på andreplass på tabellen.
