Da var vi vel skuls...


Vi burde kanskje ant hvordan dette kom til å gå allerede da Kristian klarte å forsinke kampen et par minutter fordi han var på do i garderoben mens resten av laget sto oppstilt og klare. Og vi burde i alle fall ant det da Selnes bredsidet ballen over mål fra fem meter få minutter ut i kampen.

Få minutter etter gigantbommen gikk nemlig Ellingsrud opp i ledelsen. Et frispark ble slått inn fra venstre, og dagens keepervikar Kenneth feilberegnet ballbanen i lufta. Det unnskylder likevel ikke at en Ellingsrud-spiller får stå alene på bakre og sleive ballen i mål. Ikke ulikt åpningsmålet mot Veitvet.

Oppegård prøvde å få i gang spillet, men det manglet litt på både presisjon og duellstyrke. Dermed ble det ikke noe ut av de små sjansetilløpene vi hadde. I stedet økte Ellingsrud til 2-0 etter 18 minutter, da spissen ble spilt gjennom og satte ballen greit i hjørnet.

Litt av den passive innstillingen fra Veitvet-kampen var tilbake også mot Ellingsrud, og det så ikke ut som Oppegård-spillerne virkelig ville vinne utpå banen. Kampen var jevnspilt, med et lite overtak til et aggressivt hjemmelag. Men det var ikke mer enn at Ellingsrud rotet litt i de bakre rekker, noe som ga Oppegård flere muligheter, som den Pålle har på bildet på forsiden.

Nærmest utlikning før pause var likevel Bille, som hoppet det han var god for, men ikke kom høyt nok over ballen til å heade inn corneren fra Martin. Ballen traff tverrliggeren, og vi kunne bokføre en ny sjanse.

Oppegård gikk til pause med 0-2, relativt dårlig spill og likevel flere gode sjanser. En litt merkelig kombinasjon, og en tilsvarende rar følelse. Men gutta var i alle fall innstilt på å revansjere oss i andre omgang. Det var mange innbitte ansikter å se på linja før spillet startet opp igjen.

I andre omgang var det bedre tempo og presisjon i Oppegårds spill, og innsatsen var også hevet et par hakk. Kim kom inn for Bille tidlig i omgangen, og han viste tydelig at han ikke hadde likt det han så fra sidelinja. Innsatsen var på topp fra første sekund. Det var ekstra godt synlig da han løp over halve banen og kranglet til seg en ball som Ellingsrud-forsvaret følte seg sikre på at skulle gå ut til utspill. 45-pasningen inn i feltet traff Selnes, men Selnes traff også en motspiller, og dermed ble avslutningen mislykket.

Kort etter kom en ny sjanse, etter et langt innkast fra Kristian. Det ble en del klabb og babb i feltet, men igjen ble det bare halvveis-avslutninger fra Oppegård-gutta.

Geir satset etter hvert på mer innbytter-attitude og satte inn Shakil for Martin. Shakil presenterte seg fort med et frispark, som førte til mer klabb og babb inne i Ellingsrud-feltet. Igjen var Oppegård nær å få uttelling, og flere spillere mente også at ballen ble kranglet over streken. Men det ville ikke assistenttdommeren være med på.

Ellingsrud hadde ikke allverden å by på i andre omgang, og når de kom framover, hadde Kristian og Svein god kontroll i midtforsvaret. Noen ganger glapp det likevel, men da var Kenneth på pletten og vartet opp med to-tre meget gode redninger. Den på bildet her er fra første omgang, men Kenneth viste flere ganger at han ikke er redd for å kaste seg i beina på løpende spisser.

Oppegård-maskineriet var ikke helt fritt for rusk, men den lille økningen i intensitet gjorde at vi vant mange av duellene vi hadde tapt før pause. Dermed fikk vi flere muligheter til å skape situasjoner i Ellingsrud-feltet. Snorre og Henrik begynte å finne hverandre i den nye 4-4-2-formasjonen, men det manglet litt på å skape de store sjansene – og et mål.

Men det kom til slutt, og denne gang var det Shakil som linket opp med Snorre på topp. Shakil spilte Snorre fint gjennom, og toppscoreren fra 5. divisjon i 2008 viste uvanlig kalde takter da han la ballen vakkert i mål i en bue over keeper (bildet øverst på siden). Dermed var Snorres andre for sesongen et faktum.

Men Oppegårds andre for kampen lot vente på seg. Vi kastet både spillere og ball framover i et forsøk på å få utlikning. Og igjen ble det farlige situasjoner foran Ellingsrud-keeperen. Shakil fikk en god skuddmulighet på volley etter corner, men ballen gikk over. Kort tid etter var han på farta igjen, men denne gang var det litt lite krutt i avslutningen.

Kampen ebbet etter hvert ut med 2-2, og Ellingsrud kunne juble for tre poeng, og gjenopprettet rettferdighetsbalanse etter fjorårets Oppegård-seier på samme bane. Oppegård fikk derimot en reprise av Romsås-kampen, med tidlige baklengs og bra kontroll resten av kampen. Nå ligger vi tredje sist, med seks poeng. Det er fire poeng opp til syvendeplassen, så nå trenger vi poeng i flere kamper på rad.

Kampfakta:
Ellingsrud - Oppegård 2-1 (2-0)
Ellingsrud kunstgress
Mål, Oppegård: Snorre Jensen (assist Shakil Mohammad)
Gule kort, Oppegård: -
Laget: Kenneth Skoglund – Morten Malmo, Svein Kirstistuen, Krisitan Holm, Henrik Fallang – Pål-Richard Larsen, Martin Flatgård, Jørn Heggestad, Anders Bille – Snorre Jensen, Henrik Selnes
Benyttede reserver: Kim Morton, Shakil Mohammad, TImmy Herland.
Ubenyttede reserver: André Raastad
Andre frammøtte: ?

Flere bilder kommer!



Vi burde kanskje ant hvordan dette kom til å gå allerede da Kristian klarte å forsinke kampen et par minutter fordi han var på do i garderoben mens resten av laget sto oppstilt og klare. Og vi burde i alle fall ant det da Selnes bredsidet ballen over mål fra fem meter få minutter ut i kampen.

Få minutter etter gigantbommen gikk nemlig Ellingsrud opp i ledelsen. Et frispark ble slått inn fra venstre, og dagens keepervikar Kenneth feilberegnet ballbanen i lufta. Det unnskylder likevel ikke at en Ellingsrud-spiller får stå alene på bakre og sleive ballen i mål. Ikke ulikt åpningsmålet mot Veitvet.

Oppegård prøvde å få i gang spillet, men det manglet litt på både presisjon og duellstyrke. Dermed ble det ikke noe ut av de små sjansetilløpene vi hadde. I stedet økte Ellingsrud til 2-0 etter 18 minutter, da spissen ble spilt gjennom og satte ballen greit i hjørnet.

Litt av den passive innstillingen fra Veitvet-kampen var tilbake også mot Ellingsrud, og det så ikke ut som Oppegård-spillerne virkelig ville vinne utpå banen. Kampen var jevnspilt, med et lite overtak til et aggressivt hjemmelag. Men det var ikke mer enn at Ellingsrud rotet litt i de bakre rekker, noe som ga Oppegård flere muligheter, som den Pålle har på bildet på forsiden.

Nærmest utlikning før pause var likevel Bille, som hoppet det han var god for, men ikke kom høyt nok over ballen til å heade inn corneren fra Martin. Ballen traff tverrliggeren, og vi kunne bokføre en ny sjanse.

Oppegård gikk til pause med 0-2, relativt dårlig spill og likevel flere gode sjanser. En litt merkelig kombinasjon, og en tilsvarende rar følelse. Men gutta var i alle fall innstilt på å revansjere oss i andre omgang. Det var mange innbitte ansikter å se på linja før spillet startet opp igjen.

I andre omgang var det bedre tempo og presisjon i Oppegårds spill, og innsatsen var også hevet et par hakk. Kim kom inn for Bille tidlig i omgangen, og han viste tydelig at han ikke hadde likt det han så fra sidelinja. Innsatsen var på topp fra første sekund. Det var ekstra godt synlig da han løp over halve banen og kranglet til seg en ball som Ellingsrud-forsvaret følte seg sikre på at skulle gå ut til utspill. 45-pasningen inn i feltet traff Selnes, men Selnes traff også en motspiller, og dermed ble avslutningen mislykket.

Kort etter kom en ny sjanse, etter et langt innkast fra Kristian. Det ble en del klabb og babb i feltet, men igjen ble det bare halvveis-avslutninger fra Oppegård-gutta.

Geir satset etter hvert på mer innbytter-attitude og satte inn Shakil for Martin. Shakil presenterte seg fort med et frispark, som førte til mer klabb og babb inne i Ellingsrud-feltet. Igjen var Oppegård nær å få uttelling, og flere spillere mente også at ballen ble kranglet over streken. Men det ville ikke assistenttdommeren være med på.

Ellingsrud hadde ikke allverden å by på i andre omgang, og når de kom framover, hadde Kristian og Svein god kontroll i midtforsvaret. Noen ganger glapp det likevel, men da var Kenneth på pletten og vartet opp med to-tre meget gode redninger. Den på bildet her er fra første omgang, men Kenneth viste flere ganger at han ikke er redd for å kaste seg i beina på løpende spisser.

Oppegård-maskineriet var ikke helt fritt for rusk, men den lille økningen i intensitet gjorde at vi vant mange av duellene vi hadde tapt før pause. Dermed fikk vi flere muligheter til å skape situasjoner i Ellingsrud-feltet. Snorre og Henrik begynte å finne hverandre i den nye 4-4-2-formasjonen, men det manglet litt på å skape de store sjansene – og et mål.

Men det kom til slutt, og denne gang var det Shakil som linket opp med Snorre på topp. Shakil spilte Snorre fint gjennom, og toppscoreren fra 5. divisjon i 2008 viste uvanlig kalde takter da han la ballen vakkert i mål i en bue over keeper (bildet øverst på siden). Dermed var Snorres andre for sesongen et faktum.

Men Oppegårds andre for kampen lot vente på seg. Vi kastet både spillere og ball framover i et forsøk på å få utlikning. Og igjen ble det farlige situasjoner foran Ellingsrud-keeperen. Shakil fikk en god skuddmulighet på volley etter corner, men ballen gikk over. Kort tid etter var han på farta igjen, men denne gang var det litt lite krutt i avslutningen.

Kampen ebbet etter hvert ut med 2-2, og Ellingsrud kunne juble for tre poeng, og gjenopprettet rettferdighetsbalanse etter fjorårets Oppegård-seier på samme bane. Oppegård fikk derimot en reprise av Romsås-kampen, med tidlige baklengs og bra kontroll resten av kampen. Nå ligger vi tredje sist, med seks poeng. Det er fire poeng opp til syvendeplassen, så nå trenger vi poeng i flere kamper på rad.

Kampfakta:
Ellingsrud - Oppegård 2-1 (2-0)
Ellingsrud kunstgress
Mål, Oppegård: Snorre Jensen (assist Shakil Mohammad)
Gule kort, Oppegård: -
Laget: Kenneth Skoglund – Morten Malmo, Svein Kirstistuen, Krisitan Holm, Henrik Fallang – Pål-Richard Larsen, Martin Flatgård, Jørn Heggestad, Anders Bille – Snorre Jensen, Henrik Selnes
Benyttede reserver: Kim Morton, Shakil Mohammad, TImmy Herland.
Ubenyttede reserver: André Raastad
Andre frammøtte: ?

Flere bilder kommer!


0 Comments