Det går ofte litt opp og ned med lagene i lavere divisjoner. Et par bra spillere fra eller til kan gjøre store utslag, og det er ikke ofte lagene ligger stabilt i seriesystemet mange år på rad.

Men her er Høybråten og Stovner IL (heretter stort sett HSIL) et hederlig unntak, for makan til 4. divisjonsstabilitet skal man lete lenge etter. Laget rykket opp fra 5. divisjon (sammen med Langhus faktisk) i 1999, og siden den gang har HSIL holdt seg i fjerde. Og som om ikke det var nok, er plasseringene også imponerende jevne, spesielt i de senere år:

2000: Nummer 10
2001: Nummer 6
2002: Nummer 3
2003: Nummer 7
2004: Nummer 6
2005: Nummer 7
2006: Nummer 12 (!)
2007: Nummer 7
2008: Nummer 7
2009: Nummer 6

Laget har altså blitt nummer seks eller syv på tabellen seks av de syv siste sesongene. Noe som enten betyr at HSIL er så variable at det blir både seire og tap, eller at de er så jevne at de alltid presterer middels.

Lista over gjør også at man spør seg hva som skjedde i 2006. En anonym spiller forteller i denne avisartikkelen om lite seriøst opplegg og uenighet mellom spillergruppa og fotballstyet. Blant annet førte dette til at hele 80-tallsgenerasjonen dro fra klubben. Men styret lovet bot og bedring, og det kan jo se ut som laget har stabilisert seg igjen.

Noen vil nok spørre seg hvorfor HSIL ikke rykket ned med en 12. plass i 2006. I den anledning er det på sin plass å nevne at dette var sesongen da ingen rykket ned i Oslo Fotballkrets sine kretsserier, grunnet omlegging av seriesystemet.


Hvis man klikker seg nøye gjennom lista over, vil man også finne Oppegård nederst på 2005-tabellen. Høybråten og Stovner IL var nemlig en av våre motstandere den sesongen vi raste gjennom 4. divisjon og videre ned i femte. Den gang tapte vi hjemmekampen 3-4 og bortekampen hele 5-0. Researchavdelingen kan ellers avslørt at en av HSILs målscorere i 4-3-kampen var Yilmaz Kececi, som nå spiller i avdelingsmotstander Romsås – og også er oppført som assistentdommer i vår bortekamp mot Veitvet i år. Han forsvant for øvrig til Klemetsrud midtveis i 2005-sesongen, så vi slapp å møte ham igjen den gang.

Harald Ødegaard er dagens HSIL-trener. Han overtok laget i vinter, og i denne artikkelen forteller han at målet for sesongen er å "skape et a-lag som folk i her ute kan være stolte av igjen". Artikkelen handler ellers mest om at Ødegaard er en slags superpedagog (selv om han ikke liker å kalle seg det selv) og er kjent gjennom NRK-serien Klasse 10b. Ingen tvil om at Ødegaard evner å lære bort ting altså, og det kan jo smitte over på laget.

HSILs a-lag har også en fin og informasjonsspekket nettside, der Ødegaard forteller mer om sine fotballtanker. Man blir riktignok ikke særlig mye klokere av dette intervjuet – om det skyldes HSILs telegrambyrå eller Ødegaard selv, er ikke godt å si. Men vi skjønner i alle fall at Ødegaard tidligere har trent juniorlaget i klubben – og også spilt mange år i klubben.


I vinter har HSIL, etter det vi kan skjønne fra nettsiden, trent to ganger i uka på Kurland. Laget har også spilt en del treningskamper, men ikke tatt seg bryet med å legge inn resultater fra disse. Litt har vi likevel klart å finne:
HSIL – Romsås: 1-4
HSIL – Svett: Avlyst
HSIL – Høland ?
Nordstrand 2 – HSIL 0-3 (NIF2s kampreferat)
Kurland – HSIL ?

Ikke mye fornuftig å få ut av dette altså. Men vi konstaterer at NIF2 melder om et lag som spiller 4-4-2, er stramt og godt organisert defensivt og har fotrappe spillere som er farlige når de angriper med full styrke. Vi kan ellers utifra dette kampreferatet fra mai i fjor se at HSIL den gang hadde en snittalder som anslås til 23,3 år. Selv om stallen neppe er helt lik i år, kan vi nok regne med å møte et ungt lag når HSIL står på motsatt banehalvdel.

Ellers finnes det også en god porsjon spesialkompetanse i HSILs yngre avdelinger. Landslagskeeper Jon Knudsen bor nemlig på Høybråten, og ifølge denne artikkelen trener han klubbens 2001-lag, der sønnen spiller. Keeper-Knudsen stiller tydeligvis også opp for klubben på sosiale happnings som interncup. Men foreløpig holder han seg heldigvis unna banen i kamp. Og godt er det.