I løpet av mandag og tirsdag før kampen mot Høybråten og Stovner måtte både Bille, Shakil og Fallang kaste inn håndkleet. Oppegårds dekning på kantene ble dermed litt magrere enn utgangspunktet på søndag. Men vi gikk likevel til verket med en solid 11-er og en optimistisk innstilling.

Da dommeren blåste i fløyta, gikk Oppegård-spillerne gikk hardt ut. Etter å ha kommet skeivt ut i flere kamper, var hjemmelaget åpenbart innstilt på å ta kommandoen fra start denne gang. Og det lyktes bra. Det lyste innsatsvilje og kraft fra gutta fra starten, og vi så ut som det klart beste laget innledningsvis.

Selnes, kjent som "Oppegårds høyreiste spiss" etter Ellingsruds kampreferat fra sist, fikk også i denne kampen en bra mulighet innledningsvis. Den var ikke like stor som sist, og det er mulig Selnes hadde bommen i bakhodet. Denne gang sentret han nemlig i stedet, og Oppegård fikk ikke til noen skikkelig avslutning.

Men vi fortsatte å kjøre på. Timmy tok godt var på muligheten med sin første start i andre periode i Oppegård. Han fikk servert mange pasninger ute på høyrekanten og kom til flere gode innlegg, men inne i feltet ryddet HSIL bra unna i de fleste tilfeller.

Ryddet unna gjorde også Oppegård de gangene Høybråten og Stovner var frampå. Pålle hadde bra kontroll i en uvant venstrebackposisjon, og de tre andre i den bakerste rekka var som vanlig solide. Et par ganger kom bortelaget til småfarlige skudd, men da var Cato på pletten med en av de tv-redningene som får ham til å smile i ti minutter etterpå.

Men det var altså Oppegård som dominerte – og framsto som det klart beste laget. Jørn gjorde en god kamp på midten, selv om HSIL-benken ga en av gutta spesialordre om å passe på vår nummer 16. Sammen med Kim og Martin styrte han midtbanen i første omgang, og sendte gode pasninger til Snorre, Timmy og Selnes foran.

Men som tidligere i år, slet Oppegård nærmere motstandernes mål. Vi produserte ikke allverdens sjanser, men fikk et par skuddmuligheter og noen situasjoner inne i feltet der ballen ikke helt spratt vår vei. Nærmest var Oppegård i siste minutt før pause, da ballen var fri foran mål etter en corner. Men i klabb og babb-situasjonen klarte vi ikke å pirke den over linja.

Oppegård trykket på videre fra start i andre omgang. Og denne gang kom endelig uttellingen fort. Jørn fikk en corner ute i returrommet og fyrte løs. Keeper blokkerte skuddet, men bare ut i feltet til Kim. Oppegårds midtbaneturbo gjorde ingen feil, og klinket inn 1-0. Sjelden har vi sett så store jubelscener etter en Oppegård-scoring.

Nå trodde vi på linja at Høybråten og Stovner fort kunne gå opp i liminga. Men i stedet klarte bortelaget å kjempe seg tilbake i kampen. De fikk hevet laget høyere opp på banen og var flere ganger nær ved å bryte gjennom Oppegård-forsvaret. Men den bakre rekka jobbet bra og stoppet de fleste situasjoner i tide. Cato hadde også bra kontroll bakerst.

Selv i HSILs gode periode var Oppegård farlige. Jørn hadde muligheten til å doble ledelsen da han vendte bort en forsvarer og kom alene med keeper. Skuddet ble fint plassert rundt HSILs gode sisteskanse, men ballen smalt i stolpen. Kim fulgte opp, og vi trodde alle han skulle putte på en Jørn-retur for andre gang. Men denne gang var det tverrliggeren ballen smalt i. Man kan tydelig se frustrasjonen til Kim på bildet øverst, når han innser at ballen ramler ned bak tverrliggeren, og ikke foran, der Selnes er våken og står (eller faller).

Kim fikk også en annen mulighet, da han – i kjent stil – ga 100% på en langpasning og brukte farta til å komme alene med keeper. Men da han omsider nådde ballen, så Kim brått sliten ut. Det virket i alle fall sånn på skuddet, som gikk rett i klypene på mannen i mål (som for øvrig hadde kommet seg et stykke ut av mål nå).

HSIL fortsatte å prøve seg framover, og temperaturen steg litt ute på banen. Dommeren måtte svare på mange rop om både frispark og hands. Spesielt alle disse nesten-handsene fikk kampen til å se veldig kaotisk ut. Og dessverre var vi inne i eget felt da vi tok en hands som dommeren valgte å slå ned på. Dermed fikk HSIL straffe. Denne ble satt høyt i hjørnet, og som statistikken viser, er det ingen keepere som redder straffer som kommer høyt. Dermed 1-1.

Etter å ha vært klart best i nesten hele kampen, gikk Oppegård inn for å ta tilbake ledelsen fortest mulig. Med Raastad inn for en god, men sliten, Snorre, fikk vi friske bein på venstrekanten. Pålles bein er stort sett alltid friske, så det ble en fartsfylt venstreside mot slutten av kampen. Både Pålle og Raastad fikk sine skuddmuligheter, men ingen av dem fikk skikkelige skudd på mål.

Noen fulltreffer ble det heller da Kim fikk en ny mulighet. Den ellers gode keeperen til Høybråten og Stovner glapp en relativt enkel ball rett ut i panna på Kim. Men ballen kom litt for kjapt, så headingen fikk ikke den nødvendige kraften til å overliste keeperen på andre forsøk.

Kort tid etter var det i stedet Kim som ble overlistet. For andre gang i kampen måtte han ta telling, og denne gang fikk han ikke lov til å komme innpå igjen. Donaldkulen over øyet var nemlig så stor at det ikke var noe problem å få lukket øyet etterpå, i alle fall.

Kort tid før slutt fant Timmy nettmaskene for Oppegård. En høy ball kom inn i feltet. Timmy sto med ryggen mot mål, men snudde på en femøring og klinket ballen i mål. Oppegård-spillerne strakk armene i været i jubel, men assistentdommeren var også oppe med sin arm – og flagg. Offside, var dommen. Timmy skjønte ingenting, siden han mente å ha en mann i ryggen da han tok femøringsvendingen. Og Bærland, som var på vei for å hente en ball og dermed var godt plassert på sidelinja, mente også avblåsningen var feil.

Men makten ligger hos dommeren, og mål ble det ikke. i stedet blåste han av kampen få minutter senere, og Oppegård måtte ta til takke med ett poeng. Årets første hjemmepoeng i siste hjemmekamp før ferien er ikke akkurat noe det svinger av. Men det er bedre enn ingen. Og vi viste nok en gang at vi spiller på høyde med – eller bedre enn – de fleste.

En kuriositet til slutt: Strømmen gikk i kiosken uti den spennende andreomgangen. Etter at både handyman Kenneth hadde sett på situasjonen, godt hjulpet av råd fra Bærland og sms-er fra Jan Thomas, måtte vi rett og slett melde pass. Dagen etter kom forklaringen tikkende inn på sms: Det var vaffelrøre i en stikkontakt. Det er mye som ikke henger heeelt på greip i Oppegård-fotballen om dagen.

Kampfakta:
Oppegård - Høybråten og Stovner 1-1 (0-0)
Mål, Oppegård: 1-0 (50min): Kim André Morton (Assist: Jørn Heggestad).
Gule kort, Oppegård: -
Tilskuere: Cirka 25
Laget: Cato Hestnes – Morten Malmo, Svein Kirstistuen, Kristian Holm, Pål-Richard Larsen – Jørn Heggestad – Timmy Herland, Kim André Morton, Martin Flatgård, Snorre Jensen – Henrik Selnes
Benyttede reserver: André Raastad.
Ubenyttede reserver: Ståle Skoglund, Morten Keiserud, Christian Bærland
Andre frammøtte: Håkon Mæland, Kenneth Skoglund, Ingar Navestad, David Breiby, Shakil Mohammad