Veitvet gikk ut i hundre på Østre Greverud, og stresset Oppegård med høyt press fra start. Hjemmelaget hadde på ingen måte funnet formasjonen fra start, og Veitvet trykket på med mye folk framover. Noen store sjanser ble det imidlertid ikke, da forsvarsfireren klarte å få avgjørende hoder og tær på ballen.

Etter ti hektiske åpningsminutter, klarte Oppegård omsider å få orden på laget og roet ned spillet noe. Veitvet-gutta jobbet fremdeles for fullt, og kastet seg inn i duellene for å vinne ballen. Allerede tidlig i kampen smalt det skikkelig et par ganger ute på banen, og Geir tøyde tidlig grensa for hva som er teknisk sone.

Oppegård var friske på kontringer når vi fikk sjansen, og etter kvarteret fikk vi kampens første store sjanse. Henrik kriget godt ute ved sidelinja, men gikk over ende i duellen. Kim plukket opp ballen og spilte vakkert fram til Pålle, som dessverre både skjøt og headet (returen) rett på keeper.

Enda mer dessverre var det at Henrik pådro seg en skikkelig kneskade i duellen. Motstanderen braste inn med en sånn kraft at kneleddet ble bøyd bakover. Henrik hinket av banen godt støttet av David. Snorre var inne i garderoben og hentet vann, og kunne dermed ikke byttes inn direkte. Da også Dynna forsvant for å hente drakta si, etter å ha blitt bedt om å bytte inn i stedet, var ikke stemningen på topp på benken. Men Dynna tok til slutt plass på midtbanen, og Kim inntok spissplassen.

Det tok ikke mange minuttene før Kim var ute på løpetur med ballen. Utenfor 16-meteren ble han klipt ned av en Veitvet-spiller. Jørn tok hånd om frisparket, og satte ballen inn i hjørnet med venstra (se bildet øverst). Keeper var på ballen, men klarte ikke hindre scoring.

Nå gikk litt av åpningslufta ut av Veitvet-ballongen, og de klarte ikke holde presset like høyt. I stedet var det Oppegård som begynte å få til et par gode angrep. Men selv uten fullt trykk i ballongen, var det full kraft i taklingene fra Veitvet. Flere Oppegård-spillere hadde ublide møter med kunstgresset, før det smalt skikkelig igjen etter halvtimen. Denne gang var det Kim som ble kroppstaklet med ekstra albuehjelp, og han gikk i bakken med det som trolig er et brukket ribbein eller to.

To spisser ut med skade på 30 minutter altså. Dermed fikk Snorre muligheten likevel, for denne gang var han på plass på benken. Og muligheten tok han godt vare på. Tre minutter etter innhoppet kastet (jepp!) André en gjennombruddspasning til Timmy. Vår nummer 15 satte fart ned mot dødlinja og slo lavt inn på første stolpe. Der kom Snorre med en lang tå og pirket ballen inn på goalgettervis.

Mens Oppegård-benken svingte rundt med isposene og prøvde å få oversikt over skadeomfanget, satte Veitvet inn en offensiv. Laget fikk til en bra heading mot mål helt oppunder tverrliggeren, men Cato vartet opp med en fantomredning og slo ballen over. "Sånt er så deilig å se! Årets beste redning", kommenterte Håkon på sidelinja. Og det kan godt hende han har rett i det.

I stedet for 2-1, ble det 3-1 etter 37 minutter. Timmy ble spilt fram og satte fart mot det som var igjen av Veitvet-forsvar. Han dyttet ballen inn bak forsvaret, der Dynna kom på et skråløp. Anders ga alt, kom først på ballen og fikk den forbi keeper.

4-0 kom tre minutter senere. Pålle fikk gitt ballen til Martin like innenfor 16-meteren. Fjorårets toppscorer i Oppegård vendte bort motstandernes forsvarer både en og to ganger mens han lette etter riktig skuddmulighet. Da den kom, var Martin nådeløs og sendte ballen i lengste hjørne.

Temperaturen ute på banen ble ikke noe lavere av at Oppegård scoret på sjanse etter sjanse, og det var mye tøffe tak utpå der. Mer action ble det også minuttet før pause. Dynna tok i skikkelig i en takling på midten, og Veitvet-spilleren tente på alle pluggene. Han reiste seg opp og gikk i klinsj med Anders, noe som ble belønnet med et korrekt rødt kort av dommeren etterpå. Anders fikk også gult, selv om taklingen ikke var noe verre enn en mange av Veitvets tidligere i omgangen.

Oppegård gikk til pause med 4-0-ledelse og 11 mot 10, omtrent samtidig som Henrik og Kim (godt hjulpet) satte kursen mot legevakta. Definitivt årets mest dramatiske omgang, og sikkert severdig for de nærmere 40 som var møtt opp for å se på. Takk for det, sånt setter vi pris på!

Andre omgang begynte roligere enn første. Veitvet hadde skrudd av turboen, og virket å ha innsett nederlaget, mens Oppegård ikke hadde like mye å jage etter. Likevel ble det 5-0 tidlig i omgangen. Denne gang var Pålle mannen bak avslutningen, etter en fin målgivende fra André.

Dette var definitivt effektivitetens dag, selv om Oppegård hadde flere sjanser vi ikke tar med her. Få minutter etter 5-0, var det nemlig tid for det sjette målet. Dette ble en kopi av det andre, med framspill fra Timmy til Dynna. Avslutningen gikk via keeper, men vi er sjenerøse nok til å gi både målpoeng og assistpoeng likevel. Kommentar fra Anders etterpå: "Jeg får bare pasninger fra Timmy jeg. Tror han vil jeg skal fikse noe greier på bilen hans".

Observante lesere vil sikkert merke at beskrivelsen av disse målene er ganske vag. Sånn går det når man styrer med telefonsamtaler og vaffelrøre samtidig midt under kampen. Kom gjerne med gripende skildringer av målene, hvis noen har.

Omgangen fortsatte i samme tralten. Ikke på høyde med de første 45, men likevel mye godt spill og en del småsjanser, både i form av skudd fra utenfor 16-meteren og innlegg som nesten nådde fram. Veitvet var også litt mer frampå utover i omgangen, blant annet med et skudd som suste i tverrliggeren ikke lenge etter 6-0.

Oppegård byttet inn det som var igjen av utespillere på benken utover i omgangen. En spillesugen Shakil kom inn tidlig og markerte seg med flere gode driblinger og skuddforsøk. Kenneth var tilbake på banen etter nesten to års skadeopphold og holdt overraskende nok en halv omgang. Innleggsfoten var heller ikke så langt fra gammel standard. Oppløftende!

Ti minutter før slutt fikk Oppegård frispark i god posisjon, og Shakil klarte å overtale Martin til å få ta frisparket (lurt å bruke ramadan som argument). Det var uansett en god løsning, for Shakil sendte frisparket mot mål. Keeper klarte ikke å avverge mer enn ned i beina på Kristian, som satte inn 7-0 fra kloss hold (se bildet).

Minuttet før slutt fikk Shakil igjen vist at det slett ikke er noe i veien med følsomheten i foten, selv om energinivået er litt under normalen. Denne gang sendte han et innlegg fra siden, og igjen fant han Kristian inne i feltet. OI-kapteinen stuphead-styrte ballen inn til 8-0, og satte dermed punktum for storseieren.

Etter kampen takket spillerne publikum for støtten med den gode, gamle bølgen foran tribunen. Hyggelig å se den på Østre Greverud igjen.


Kampfakta:
Oppegård – Veitvet 8-0 (4-0)
Mål: 1-0: Jørn Heggestad (assist: Kim Morton, som ble felt på frisparket). 2-0: Snorre Jensen (assist: Timmy Herland). 3-0: Anders Dynna (assist: Timmy Herland). 4-0: Martin Flatgård (assist: Pål-Richard Larsen). 5-0: Pål-Richard Larsen (assist: André Raastad). 6-0: Anders Dynna (assist: Timmy Herland). 7-0: Kristian Holm (assist: Shakil Mohammad). 8-0: Kristian Holm (assist: Shakil Mohammad).
Gule kort: Anders Dynna (stygg takling midt på banen). 2 til Veitvet, som jo også fikk 1 rødt.
Tilskuere: 35
Laget: Cato Hestnes – André Raastad, Kristian Holm, Svein Kirstistuen, Morten Keiserud – Jørn Heggestad – Timmy Herland, Kim André Morton, Martin Flatgård, Pål-Richard Larsen – Henrik Selnes
Benyttede reserver: Anders Dynna, Snorre Jensen, Shakil Mohammad, Kenneth Skoglund
Ubenyttede reserver: Håkon Mæland
Andre frammøtte: Ingar Navestad, David Breiby, Ståle Skoglund