Romsås gikk ut i hundre på Bjøråsen kunstgress, og stormet i angrep med høyt tempo og mange spillere i angrep. Vi brukte noen minutter på å justere oss til tempoet. Det var litt for mye, for da hadde Romsås allerede fått ballen i mål. Eller det hadde de antakelig ikke. Etter litt duellering i feltet, smalt ballen i forsiden av tverrliggeren og ned i bakken, før den fortsatte utover i feltet igjen. Dommer blåste ikke, men assistentdommeren ute på linja vinket for mål.

Definitivt en sur start på kampen, og Romsås fortsatte å angripe. Vi slet med å henge med i det høye tempoet, men forsvarsrekka hadde strammet inn og klarte å stoppe Romsås-spillerne før de kom til store sjanser. Cato gjorde også en god jobb bakerst og stoppet det som kom.

Oppegård stresset mye og slet med å skapte noe framover på banen. Men utover i omgangen klarte vi å roe ned spillet mer og holde ballen litt i laget. Framover var det likevel litt tynt, og det stoppet ofte ved en upresis pasning eller en halvdårlig avslutning under hardt press.

Romsås var hakket hvassere, selv om Oppegård fikk bedre og bedre tak på forsvarsspillet utover i omgangen. Et par ganger måtte Cato riktignok plukke fram en redning fra reportoarskuffen, men alt i alt ble det jevnere jo mer kampen nærmet seg pause.

Rett før pause fikk vi også uttelling offensivt. Raastad kastet langt inn, og ingen klarte å klarere ballen inne i feltet. Snorre var raskt på pletten og klinket ballen inn med venstra. Dermed 1-1, som holdt seg til pause.

David måtte gi seg med en oppslått skade i pausen, så Morten ble flyttet inn i midtforsvaret, Pålle ned på venstreback og Bille byttet inn på kanten.

Etter pause var det Romsås som var kvikkest i innledningen, og innledningen minnet litt om i første omgang. Men vi slapp ikke inn mål denne gang (heller). Det var riktignok ikke langt unna da Cato måtte gi retur på et godt skudd, og Romsås puttet på returen. Men assistentdommeren vinket korrekt for offside.

Romsås datt etter hvert litt ned på Oppegårds halvdårlige dagsnivå, og kampen var en periode jevn, uten de store sjansene. Men det var en spiller som ikke datt i nivå, nemlig Romsås' Rocky Lekaj. Han var kvikk på topp hos Romsås og klarte å vende bort OI-stopperne flere ganger. Skuddene var heller ikke dårlige, men Cato og forsvaret ryddet opp, enn så lenge.

Til slutt satt den nemlig i nettet bak Cato. Som ved flere anledninger tidligere, fikk Lekaj ballen i beina høyt oppe i banen. Han fikk rettvendt seg, og denne gang satt ballen spikret nede i hjørnet.

Oppegård prøve å mobilisere en motoffensiv, men Romsås var gode bakover, og vi manglet den siste presisjonen for å skape sjanser framover. Det ble med et par langskudd som gikk enten utenfor eller ble plukket ned av keeper. I stedet økte Romsås til 3-1 da vi rotet bort ballen på egen banehalvdel. Romsås spilte gjennom forsvaret og rundet Cato, som var akkurat for sent ute til å stoppe angriperen. Dermed kunne de sette ballen i tomt bur og feire 3-1.

Nå gikk det meste av lufta ut av Oppegård. Romsås slapp seg også litt ned, så vi fikk noen halvgode angrep, men et frispark fra Jørn var det nærmeste vi kom scoring.

Rocky Lekaj hadde i mellomtiden haltet rundt en stund og slengt så mye med leppa at han til slutt fikk et fortjent gult kort. Men når han fikk ballen, var det fare på ferde likevel. Like før slutt var han på pletten igjen og knallet til. Cato måtte gi retur på det harde skuddet, og denne gang var det ikke offside på han som satte inn returen.

Med 4-1 var det ikke mye mer å gjøre for noen av lagene. Thomas kom inn på topp og jobbet godt. Han var nær ved å komme til gode sjanser et par ganger, etter å ha brukt styrken i duellene med Romsås-forsvarerne.

Shakil fikk også prøve seg på et frispark helt på tampen, men igjen var Romsås-keeperen på pletten. Dermed ebbet kampen ut med 4-1.

Det ble altså en fortjent seier til et godt Romsås-lag, selv om det var surt at de fikk tryggheten og det gode utgangspunktet gjennom en scoring i åpningsminuttene som høyst sannsynlig var feilaktig. Vi i Oppegård hadde ikke en av våre beste dager, og da ble det alt i alt for vanskelig mot en så god motstander. I alle fall når de har stjernespillere som til tider er et angrep på egenhånd.


Kampfakta:
Romsås – Oppegård 4-1 (1-1)
Bjøråsen kunstgress
Mål, Oppegård: Snorre Jensen (assist: André Raastad?)
Gule kort: To til Romsås
Laget: Cato Hestnes – André Raastad, Kristian Holm, David Breiby, Morten Keiserud – Martin Flatgård – Timmy Herland, Kim André Morton, Jørn Heggestad, Pål-Richard Larsen – Snorre Jensen
Benyttede reserver: Anders Bille, Shakil Mohammad, Thomas Atlar, Ståle Skoglund
Ubenyttede reserver: Håkon Mæland
Andre frammøtte: Henrik Selnes, Svein Kirstistuen
Tilskuere: Jada, godt frammøtte og god stemning, godt spredd rundt hele banen, også på og bak hjemmelagets "innbytterbenk", samt godt bortover mot vår. Merkelig at dommerne var så strenge på teknisk område tidligere i sesongen.


Batteriet på favorittkameraet var flatt, så det kommer ikke noe særlig bilder herfra. Men til gjengjeld tar mini-kameraet video, så da kan vi i det minste prestentere den første videoen her på siden: