Siste fra Oppegård Fotball:
Dagbok fra treningsleir: Lørdag
02. april 2011 kl. 18:12 Kategori: Alagsnytt
Etter fredagens to økter, ryddet vi garderoben for alle verdisaker. Kun Dots-pakkene lot vi være igjen. Men disse var tydeligvis for verdisaker å regne i Sarpsborgs fotballmiljø. Da vi skulle i gang med første lørdagsøkt, var nemlig alle pakkene spist opp, tydeligvis sammen med øl, hvis vi skal dømme etter søpla som møtte oss i garderoben.
Til lunsjen hadde Martin fått med seg både foreldrene og sønnen til bords. Servitørene måtte fram med barnemenyen, og da var ikke Geir sen om å henge seg på. Sjelden har vi sett en blidere Geir ved et bord, med både pølser og pommes frittes på tallerkenen, og is til dessert.
Martin sørget også for god stemning ved bordet, da han hadde en uvanlig god tone med servitøren. Hun hadde visstnok kalt Martin kjekk, men hun ble både flau og rød i ansiktet da hun innså at Martin hadde fortalt gutta om dette. Men Martin viste rutine og prøvde å ro seg i land med sitatet "jeg sa bare at en sjarmerende jente hadde kalt meg kjekk". Og dette fungerte nok, for Martin fikk servitøren til å peke ut Dickens som et fint mål for kvelden, og fristet med at hun nok kom til å være der.
Vel tilbake på treningsfeltet til siste økt, var det mange slitne bein. Spesielt det blå laget hadde tatt seg ut i kampen for de to første seirene i best av tre-turneringen. Dermed var de ikke særlig interessert da de guloransje prøvde å forhandle seg til en siste mulighet. Til slutt falt valget på en kvitt eller dobbelt, og lagene gikk på banen med stor motivasjon.
Uno fikk se at det guloransje laget begynte å få orden på spillet sitt, og faktisk ledet 2-1 til pause. Dermed kunne det se ut til at spillerne på det blå laget var i ferd med å miste sin hardt inntjente veddemålsdrikke. I pausen gjorde derimotdet blå laget noen rokkeringer på laget. Shakil ble sendt ut på venstrekanten, til stor frustrasjon fra en sliten Thomas Atlar på høyrebacken. Med et par tunneler fra dagen i forveien friskt i minne, svarte han på det taktiske grepet med «Nei,nei! Shakil er mye bedre i midten».
Det blå laget slo hardt tilbake etter pause, selv om det ikke var duellen på høyreback/venstreving som ble avgjørende. Andreomgangen liknet nemlig på de to andre kampene, og de blå gikk av med seieren 7-4. Det fastsatte totalresultatet for helga til 20-8 i blått favør (eller 23-13, hvis vi tar med oppvarmingskampen i første økt fredag).
Ved middagsbordet utmerket Geir seg igjen, denne gang ved å komme nærmere en halvtime for sent til matbordet. Men han er i alle fall delvis unnskyldt ved at han hadde en gammel versjon av helgeprogrammet, der middagstiden var en time senere. Uansett ble han applaudert til bords, og toastmaster Arvid kunne ønske velkommen til treningsleirens avsluttende buffet.
Som det sømmer seg på Oppegård-fest, vanket det mange priser under middagen. Både Martin og de nordnorske gutta forsynte seg bra fra premiebordet. Nettsiden ble honorert med Loreal-prisen (fordi jeg fortjener det), og Kim stakk som vanlig av med en rullekake. Med kneskaden klarte Kim imidlertid ikke å forsvare prisen som mvp (mest verdifulle spiller) fra de to siste årene. I stedet var det Shakil som velfortjent fikk prisen etter strålende innsats i både treningskamp og på treningsfeltet.
Taler hører også med ved middagsbordet. Arvid og Svein hadde invitert våre ferske gutter fra nord til å holde nykomlingtale. Og det var en oppgave gutta taklet på imponerende vis. Alle de obligatoriske temaene var ble elegant berørt, og stemningen steg flere hakk rundt bordet, etter hvert som vi fikk høre om livet som nordnorsk i Oppegård. Ansiktet til Geir på bildet over sier vel sitt.
Martin, som hevdet å ikke være glad i å snakke, hadde også forberedt en solid tale, der han tok opp både aktuelle temaer fra treningsleiren. Nåtidens (treningsleirens) store spiller Shakil ble hyllet også av Martin, sammen med fortidens (David) store Oppegård-mann. Og omsider ble det offisielle programmet avrundet som det startet på torsdag, med noen ord fra trenerne. Både Geir og Jørn var enige med tidligere talere om at vi virkelig er en trivelig gjeng å være på tur med.
Etter fredagens to økter, ryddet vi garderoben for alle verdisaker. Kun Dots-pakkene lot vi være igjen. Men disse var tydeligvis for verdisaker å regne i Sarpsborgs fotballmiljø. Da vi skulle i gang med første lørdagsøkt, var nemlig alle pakkene spist opp, tydeligvis sammen med øl, hvis vi skal dømme etter søpla som møtte oss i garderoben.
Til lunsjen hadde Martin fått med seg både foreldrene og sønnen til bords. Servitørene måtte fram med barnemenyen, og da var ikke Geir sen om å henge seg på. Sjelden har vi sett en blidere Geir ved et bord, med både pølser og pommes frittes på tallerkenen, og is til dessert.
Martin sørget også for god stemning ved bordet, da han hadde en uvanlig god tone med servitøren. Hun hadde visstnok kalt Martin kjekk, men hun ble både flau og rød i ansiktet da hun innså at Martin hadde fortalt gutta om dette. Men Martin viste rutine og prøvde å ro seg i land med sitatet "jeg sa bare at en sjarmerende jente hadde kalt meg kjekk". Og dette fungerte nok, for Martin fikk servitøren til å peke ut Dickens som et fint mål for kvelden, og fristet med at hun nok kom til å være der.
Vel tilbake på treningsfeltet til siste økt, var det mange slitne bein. Spesielt det blå laget hadde tatt seg ut i kampen for de to første seirene i best av tre-turneringen. Dermed var de ikke særlig interessert da de guloransje prøvde å forhandle seg til en siste mulighet. Til slutt falt valget på en kvitt eller dobbelt, og lagene gikk på banen med stor motivasjon.
Uno fikk se at det guloransje laget begynte å få orden på spillet sitt, og faktisk ledet 2-1 til pause. Dermed kunne det se ut til at spillerne på det blå laget var i ferd med å miste sin hardt inntjente veddemålsdrikke. I pausen gjorde derimotdet blå laget noen rokkeringer på laget. Shakil ble sendt ut på venstrekanten, til stor frustrasjon fra en sliten Thomas Atlar på høyrebacken. Med et par tunneler fra dagen i forveien friskt i minne, svarte han på det taktiske grepet med «Nei,nei! Shakil er mye bedre i midten».
Det blå laget slo hardt tilbake etter pause, selv om det ikke var duellen på høyreback/venstreving som ble avgjørende. Andreomgangen liknet nemlig på de to andre kampene, og de blå gikk av med seieren 7-4. Det fastsatte totalresultatet for helga til 20-8 i blått favør (eller 23-13, hvis vi tar med oppvarmingskampen i første økt fredag).
Ved middagsbordet utmerket Geir seg igjen, denne gang ved å komme nærmere en halvtime for sent til matbordet. Men han er i alle fall delvis unnskyldt ved at han hadde en gammel versjon av helgeprogrammet, der middagstiden var en time senere. Uansett ble han applaudert til bords, og toastmaster Arvid kunne ønske velkommen til treningsleirens avsluttende buffet.
Som det sømmer seg på Oppegård-fest, vanket det mange priser under middagen. Både Martin og de nordnorske gutta forsynte seg bra fra premiebordet. Nettsiden ble honorert med Loreal-prisen (fordi jeg fortjener det), og Kim stakk som vanlig av med en rullekake. Med kneskaden klarte Kim imidlertid ikke å forsvare prisen som mvp (mest verdifulle spiller) fra de to siste årene. I stedet var det Shakil som velfortjent fikk prisen etter strålende innsats i både treningskamp og på treningsfeltet.
Taler hører også med ved middagsbordet. Arvid og Svein hadde invitert våre ferske gutter fra nord til å holde nykomlingtale. Og det var en oppgave gutta taklet på imponerende vis. Alle de obligatoriske temaene var ble elegant berørt, og stemningen steg flere hakk rundt bordet, etter hvert som vi fikk høre om livet som nordnorsk i Oppegård. Ansiktet til Geir på bildet over sier vel sitt.
Martin, som hevdet å ikke være glad i å snakke, hadde også forberedt en solid tale, der han tok opp både aktuelle temaer fra treningsleiren. Nåtidens (treningsleirens) store spiller Shakil ble hyllet også av Martin, sammen med fortidens (David) store Oppegård-mann. Og omsider ble det offisielle programmet avrundet som det startet på torsdag, med noen ord fra trenerne. Både Geir og Jørn var enige med tidligere talere om at vi virkelig er en trivelig gjeng å være på tur med.
0 Comments