Onsdag 19. mai 2010 var dagen da Brann og Vålerenga røk ut av cupen på pinlig vis mot Fyllingen og Tønsberg. Og særlig mindre pinlig var ikke Oppegårds opptreden mot Veitvet på Veitvet kunstgress denne kvelden. Det var ikke det at Veitvet var et fantastisk lag. Men Oppegård spilte uten punch, og Veitvet tok godt vare på sjansene sine. Dermed endte det hele 5-0.

Geir måtte gjøre et par utfrivillige ordninger fra sist kamp. Kristian måtte kaste inn håndkleet med vonde bein, og Cato måtte jobbe. Ettersom Håkon lå hjemme og kastet opp, var det dermed duket for David Breiby i mål. På den positive siden var Bille tilbake fra skade og fikk starte på venstre kant.

Og kampen startet riktignok positivt. Oppegård tok tak på midten fra starten, med Jørn, Kim og Martin i godt slag. Trioen sentralt vant mange baller og satte i gang Pålle, Bille og Snorre framover, uten at det ble det helt store ut av det. Veitvet var nemlig store, sterke og tøffe i forsvar.

Veitvet virket også småfarlige framover, med kjappe og sterke folk på topp. Det nykomponerte stopperparet Svein/Ståle fant ikke helt ut av samarbeidet de første minuttene. Og det var nok noen som savnet de dirigerende stemmene til Kristian og Cato, men Fallang og Malmo bidro fint på sidebackene, og hevet seg utover i omgangen.

Oppegård brukte midtbaneovertaket innledningsvis til å få flere baller inn i Veitvet-feltet, men her var det de store grønnkledte som regjerte. Etter et kvarter fikk Pålle riktignok hodet på ballen på bakre stolpe, men headingen var for svak til å skape trøbbel for Veitvet. Kort tid etter var det Veitvet som var frampå. En lang ball gikk over hele Oppegård-forsvaret og fant Veitvets høyreving på full fart inn i feltet. Men keeper David fikk opp en hånd på skuddet og slo ballen glimrende ut til corner.

Midtveis i første omgang måtte Kim gi seg for å få pulsen under kontroll. Selv uten Kim var det ok trøkk på midtbanen, men vi klarte ikke å veie opp for Kims løpsstyrke framover og bakover. Dermed ble vi tammere framover, samtidig som Veitvet fikk en tanke mer rom i angrep.

Oppegård hadde mye ball, og flere farlige baller oppe i Veitvet-feltet, men det ble få direkte avslutninger på mål. Og etter hvert som omgangen gikk, sank intensiteten i de svartkledtes spill. Veitvet-spillerne fikk gjøre mer som de ville, og dette var ekstra tydelig på en corner etter 34 minutter. En corner fikk lov å dette helt ned på bakkenivå på bakre stolpe, og der sto en Veitvet-spiller og dunket ballen inn.

Omgangen humpet videre med et Oppegård-lag på hæla. Det manglet for mye på presisjon for å få til de viktige pasningene – og for mye på innsatsen til å vinne ballene tilbake. I Veitvet var det mer fart og kraft, men Oppegård-forsvaret ryddet greit unna. Og da Veitvet fikk en god skuddmulighet, var David ute og reddet igjen (se bildet øverst).

Andre omgang er det ikke mye å si om. Oppegård gikk antakelig ut for å slå tilbake, men det så ikke sånn ut. Det meste gikk for sakte, samtidig som Veitvet skrudde opp intensiteten enda et hakk, med mye tøffe tak på midten. Dermed klarte ikke Oppegård skape farligheter ut av ballinnehavet.

Kvarteret ut i andre omgang ble kampen i realiteten avgjort med to kjappe scoringer. Veitvets storvokste spiss klarte symptomatisk for kampen å vende bort tre-fire Oppegård-spillere rett utenfor 16-meteren, før Svein satte inn en takling. Dommeren tok en Terje Hauge – og blåste for frispark akkurat før Veitvet rakk å sette ballen i mål, til stor frustrasjon for hjemmelaget. Men frustrasjonen snudde fort til glede da frisparket ble satt ned i lengste hjørne.

Her kan man nok stille spørsmålstegn ved en keeperreserve som ellers vartet opp med flere fine redninger på skudd. Feltarbeidet har nok David litt å gå på fremdeles. Han er nok bedre i feltet som stopper enn som keeper.

Minuttet etter var Veitvet på farta igjen. Laget spilte seg inn fra venstrekanten, skuddet kom fra omtrent samme hold som frisparket, og med samme resultat. 3-0.

Med tre i sekken ble det ikke akkurat mer trøkk i Oppegård-mannskapet. Martin prøvde å dra i gang mannskapet på midten, men det ble lite framdrift i Oppegård-laget. Dermed endte de fleste angrepene i dueller med Veitvet-forsvaret, og der var vi fysisk underlegne. Unntaket var da Selnes kom høyest i en hodeduell og headet i vakker bue mot mål. Ballen havnet i nettmaskene, men dessverre de nettmaskene bak mål.

I stedet var det Veitvet som økte til 4-0 på en ny contring kvarteret før slutt. De kjappe Veitvet-angriperne spilte ut Oppegårds to forsvarere og kunne enkelt sette inn fjerdemålet.

Et par minutter etter ble Bille lagt ned i Veitvet-feltet, og det så ut til at Oppegård skulle få trøstemålet sitt på straffe. Men ellers sikre Jørn kunne konstatere at Veitvet-keeperen leverte en solid redning. Dette var absolutt ikke dagen.

I stedet økte Veitvet til 5-0 like før slutt. En sliten Svein misset på et gjennomspill. og dermed var det fritt fram for Veitvet-spissen i bakrom. David klarte ikke å følge opp den fine alene med keeper-redningen før pause. Veitvet til 5-0, og dette sto seg til dommeren blåste av etter 51 minutter av andre omgang (mye tillegg pga Veitvet-skade).

Frustrete og flaue kommentarer hadde runget på sidelinja gjennom hele andre omgang, og etter kampen var et vanskelig å komme på sist gang Oppegård leverte en så dårlig kamp. Vi hadde både ballbesittelse og sjanser, men uten full innsats kommer man ingen vei.

Dagens lyspunkt var Keiseruds glimrende snakkefinte i sluttminuttene. Han fikk et kort frispark fra Bærland, ropte "Får'n igjen", men vendte i stedet opp og satte fart motsatt vei. Kreativt!


Kampfakta:
Veitvet - Oppegård 5-0 (1-0)
Veitvet kunstgress
Gule kort: Svein Kirstistuen (klipper ned Veitvet-spissen på 17 meter når flere andre OI-spillere er passive, melder seg også for dommeren når kamplederen spør hvem det egentlig var som taklet), Henrik Selnes (sen sklitakling mot Veitvets store, polske spiss, som riktignok ramler som en potetsekk og skriker som bare det).
Laget: David Breiby – Morten Malmo, Svein Kirstistuen, Ståle Skoglund, Henrik Fallang – Martin Flatgård (k) – Pål-Richard Lasen, Kim A. Morton, Jørn Heggestad, Anders Bille – Snorre Jensen
Benyttede reserver: Henrik Selnes, Morten Keiserud, André Raastad, Timmy Herland, Christian Bærland.
Ubenyttede reserver: Cato Hestnes (men han kom jo aldri heller da)
Andre frammøtte: Shakil Mohammad, Anders Dynna, Thomas Atlar, Kenneth Skoglund.