Oppegård har spilt mye bra fotball i år, men ofte slitt med å sette sjansene. Det ble det endring på mot Vålerenga.
Det er noe eget med å møte spillere med eliteseriedrakter på motsatt banehalvdel, men Oppegård gikk respektløst til verks i kampen mot Vålerenga. Allerede etter et par minutter fant Fallang ut at det var på tide med dagens langskuddmål. Oppegårds nummer 3 Tornøe la ballen ut til Oppegårds nummer 33 utenfor 16-meteren, og Fallang sende ballen i en bue i lengste hjørne.
Bare få minutter etter ville åpenbart Jørn vise at også gamlegutta har krutt i føttene. Oppskriften var ganske lik som åpningsgoalen. Tormod sendte ballen inn til Jørn fra kanten, og Oppegård-kapteinen klinket ballen i lengste hjørne, over en keeper som muligens kan skylde på siste rest av kveldssol over idrettshallen. Men skuddet var rimelig solid uansett.
Vålerenga bød på et par småfarlige angrep, men solid defensiv jobb av forsvaret sørget for at Nils ikke ble satt på mange prøvene. Og vår høyreiste keeper var også fint ute og snappet ballen den ene gangen backrekka ikke ryddet unna.
Dermed var det bare å angripe videre, og midtveis i omgangen kom 3-0. Tormod og Fallang kombinerte fint nede ved cornerflagget, før Fallang sendte en lang crosser over til motsatt. Der var Petter og headet kontrollert inn sin første a-lagsscoring.
Da er Tornøe rene goalgetteren i forhold, og Oppegårds nummer tre scoret sin nummer tre for sesongen på spektakulært vis like etter. Han fikk ballen helt ute ved sidelinja høyt oppe og sendte ballen i en bue via stolpen og inn i lengste hjørne. Et klassisk Atlar-skudd der, Tornøe var nesten ute i den tomme innbytterbåsen til Vålerenga før ballen var i mål.
Det var lite å si på effektiviteten i denne førsteomgangen. Vi hadde riktignok mye ball, men det var litt svakt tempo og presisjon i angrepsspillet, så vi skapte ikke så fryktelig mye mer enn scoringene. Men 4-0 til pause er jo ikke feil uansett.
Andre omgang startet omtrent like bra som første. Kun tre minutter var spilt da Oppegård kombinerte seg fremover. En for dagen meget god Jørn prøvde lykken med høyrefoten fra utenfor 16-meteren, og jammen snek skuddet seg inn nede i hjørnet. Høyrebeinsscoring fra Jørn der, altså.
Vålerenga var betydelig mer slitne i andre omgang, og vi hadde et større spillemessig overtak. Det ble det også flere sjanser ut av, men effektiviteten var ikke på høyde med førsteomgangen.
Fjorårets toppscorer Tormod fikk imidlertid sin første for sesongen (riktignok bare i andre kamp) etter en times spill. Etter en pasning fra Fallang plasserte Tormod ballen nede i hjørnet med en ny pasning. Kontrollert og fint, og 6-0.
Kontrollert var imidlertid ikke forsvaret like etter. Vålerenga hadde kjappe og tekniske spillere foran, og nå fikk de løpe gjennom i midten og score et trøstemål.
Men det var Oppegård som skulle le sist. Og Thomas skulle også få målpoenget han ble frarøvet av en merkelig dommeravgjørelse på en corner før pause. Denne gang satset Oppegårds midtstopper på en deilig bakromspasning fra egen halvdel. Ballen mistet mye fart på det sjeldent tørre kunstgresset, og dermed var Marcus først på den. Han headet ballen forbi keeper og satte inn Oppegårds syvende mål.
Det ble også det siste, til tross for at Mathias hadde et skudd i innsiden av stanga og Børnie omtrent kunne scoret et hattrick på overtid. Vi gleder oss uansett over syv mål og tabelltopp. Nå er det bare å ta vare på scoringsformen til toppkampen mot Hauketo neste uke.
Ellers takk til publikum som møtte opp, Isabel som holdt kiosken åpen og styreleder Jan Takman, som kjørte en skadet Vålerenga-spiller på legevakta i første omgang. Mye bra folk på Oppegård.
Kampfakta:
Bildegalleri:
