Oppegård og Bærumsløkka var gode i hver sin omgang i toppkampen på Greverud. Det endte dessverre med seier til gjestene.
Vi driver med breddefotball her i Oppegård, og denne uka har webredaksjonen virkelig fulgt en breddefotballtradisjon her på nettsiden også – nemlig oppdatere siden sent når vi har tapt en kamp. Sånt pleier vi vanligvis holde oss for god til, så vi satser på å rette opp med et forrykende kampreferat her.
Toppkampen startet i alle fall positivt. Selv med Steen jr plassert på en folkehøyskole oppe i en dal, var senior innom med en fruktkurv i garderoben før kampstart for å sikre høyest mulig energinivå. Energi var også et stikkord fra Stig før kampen, da han valgte en lagoppstilling med mye løpskapasitet fra start.
Bærumsløkka kom til Oppegård med et slagkraftig mannskap, med mange kjente etternavn bakpå draktene. Laglederbilen var også lett gjenkjennelig, med en parkering som hadde fått kommunens parkeringsvakter til å gni seg i hendene hvis de var på jobb denne kvelden.
Gjestene fra Bærum overførte den offensive parkeringen til banen da dommer blåste i gang, og bortelaget var det førende laget i første omgang. De hadde mest ball og kom også til flere avslutninger, men vårt forsvar med Kristian som Børnie-erstatter jobbet bra. Dermed ble det ikke de store farlighetene ut av det.
Offensivt var det imidlertid ikke mye å glede seg over for Oppegård. Et høytpressende Bærumsløkka – og sikkert litt lite spillbarhetsfremmende posisjonering (nytt uttrykk!) av våre gutter – gjorde det vanskelig for oss å finne hverandre med pasningene. Dermed ble det ofte til at vi slo langt. Selv om Daniel løper fra hele Bærumsløkka any day ble han likevel litt alene, så dette ga ingen store resultater.
Det gjorde imidlertid et Bærumsløkka-angrep rett før pause. Opptil flere Oppegård-spillere var litt uoppmerksomme ute ved sidelinja, slik at en tilsynelatende ufarlig ball ble plukket opp av en løkka-spiller. Han slo inn i feltet, og heller ikke da så det spesielt farlig ut. Men Jan-Derek Sørensen har ikke scoret mye på toppnivå – og i 5. divisjon – for ingenting. En fra-mot-bevegelse som hadde fått Petter Myhre til å begistret tegne streker i TV2-studio var nok til å sette Thomas og Kristian ut av spill. Og Bærumsløkka-spissen snublestupte inn 1-0 med nesa.
Denne ledelsen tok Bærumsløkka med seg inn i garderoben i pausen. Det vil si alle unntatt målscorer Sørensen. Han fikk pausepraten satt på vent da han traff på laglederen til Oppegårds G15-lag, som han gikk i klasse med på barneskolen på Romsås på slutten av 70-tallet. De to ble stående og mimre om gamle dager, før målscoreren måtte løpe inn til lagkameratene for å få stoppet noe neseblod. Det koster å score mot Oppegård.
Etter en relativt svak førsteomgang, hadde Stig tydeligvis mye å snakke om i pausen. Bærumsløkka kom etter hvert ut på banen igjen, og det samme gjorde dommeren. Oppegård-gutta lot imidlertid vente på seg, selv om dommeren blåste inviterende i fløyta flere ganger. En irritert kampleder måtte til slutt sende undertegnede inn i garderoben for å hente hjemmelaget, som det viste seg at slett ikke hadde hørt noen fløyte.
Om hensikten med den lange pausen var å la lett aldrende Bærumsløkka-muskler bli kalde før vi fikk startet, er det mulig det fungerte. Oppegård gikk nemlig rett i angrep i andre omgang, og Bærumsløkka-keeperen måtte skikkelig i aksjon for å hindre baklengsmål i åpningsminuttet. Like etter luktet det sterkt av straffespark da et innlegg fra Daniel traff hånda på en spiller fra bortelaget. Dommeren var kanskje fremdeles furten etter ventingen i pausen, for han viste ingen tegn til å blåse, til hjemmefansens store frustrasjon.
Dermed var det i stedet Bærumsløkka som fikk en ny sjanse og doblet ledelsen. Forspillet skjedde nede i det mørke hjørnet lengst unna hjemmebenken, så selv om flomlyset hadde vært på lenge (men ikke lenger enn at en Bærumsløkka-spiller hadde rukket å klage på mørket først), var det vanskelig å se hva som skjedde. Men en spiller fra bortelaget var i alle fall plutselig gjennom og satte inn 2-0.
Ingen gunstig start på en andreomgang der vi skulle slå tilbake, men Oppegård har snudd 0-2 til seier før, og vi fortsatte å male på. Nå vant vi litt flere av duellene vi tapte før pause, og vi fant hverandre bedre med pasningene. Men den defensive midtbanen og backlinja til Bærumsløkka var robust og sto imot mye av det vi kom med. De tok riktignok i bruk ulovlige midler rett som det var, noe som ga oss en del frispark, til stor irritasjon fra bortelaget. De dro på seg et par gule kort for både ufine taklinger og ufin språkbruk. Men vanligvis frisparkfarlige Oppegård klarte ikke omsette noen av de faste situasjonene i mål.
Ikke før et kvarter før slutt, da Fallang slo en bra corner som Kristian møtte med panna ute i feltet. Han traff bra, og ballen fant veien til nettet via hodet til en Bærumsløkka-spiller. 1-2, et kvarter igjen og slitne spillere fra bortelaget. Nå så det lovende ut.
Vi klarte også å trekke et par gode sjanser opp av hatten før dommeren blåste av. Selnes viste at touchen var tilbake etter skadeoppholdet i det som var en solid omgang. Men Bærumsløkkas keeper var med på notene da Oppegårds høyreiste spiss fikk en mulighet fra skrå vinkel etter et langt kast fra Petter. Ikke fullt så høyreiste Erik fikk nettsus da han overraskende fyrte av fra motsatt side noen minutter senere, men dessverre var det et treff i utsiden av nettveggen som fremkalte suset.
Susende var også taklingene til både Mathias og nevnte Erik i sluttminuttene, da vi ga det siste i jakten på utlikning. Det gjorde at det jevnet seg litt ut i kortprotokollen, men Bærumsløkka endte likevel med dobbelt så mange gule kort som oss. Dessverre ble det dobbelt så mange mål også, og det er som kjent det som teller.
Det er bare å gratulere Bærumsløkka med tre poeng. Lagene hadde én omgang hver, men de klarte å score i begge, og sånn sett er det lite å si på seieren. Men vi topper tabellen fremdeles, nå kun ett poeng foran Bærumsløkka og Fremad Famagusta. Det ligger med andre ord han til en spennende innspurt.
Bærumsløkka har for øvrig en artig blogg som følger 5. divisjon med et strålende skråblikk. Eventuelt litt ovenfra og ned-blikk, men det er i alle fall gjennomført og lesverdig. Sjekk deres referat her!
Kampfakta:
Flere bilder:
