Vi reiste hjem fra toppkampen mot Fremad Famagusta med null poeng og mye vått tøy i bagasjen.
Fire dager er gått, og vi begynner omsider å tørke opp etter torsdagens kalddusj (med vekt på dusj) mot Fremad Famagusta. Skulle tro alt datautstyret ble ødelagt i regnet, så stille det har blitt her på nettsiden. Men kameraet var trygt stuet bort i en veske under noe klær nede i en bag som sto under en paraply. Mobiltelefonen fikk riktignok kjenne på det våte element under litt notering underveis i kampen, men ikke verre enn at ingen data er gått tapt.
Dermed har vi ingen annen grunn for å somle med referatet enn nettopp somling, selv om en kamp som dette virkelig tar på.
Vi startet nemlig ganske greit. Med en svært ballsikker førsteellever kontrollerte vi bra i starten, med mye balltrilling i alle retninger. Men det var noe baktungt over oss fra start, med mange defensivt orienterte midtbanespillere og en spiss som også egentlig er midtbanespiller. Dermed ble et mange møtende løp og få trusler i bakrom.
Dermed var det først og fremst på kantene vi klarte å skape sjanser fremover. Og det var Mathias som fikk vår første, på et av mange løp han tok oppover kanten i denne matchen. Carlsson kom seg fremover på høyre og slo tilbake i feltet, der Mathias kom løpende. Førstetouchen var imidlertid ikke helt prima, slik at keeper kom seg tett oppi vår offensive back og fikk blokkert avslutningen.
Hjemmelaget tok også i bruk kantene for å skape farligheter offensivt. De fikk sin første store sjanse da de kom seg rundt på høyresiden, men avslutningen fra kantspilleren til Fremad sto ikke i stil.
Kampen minnet i det hele tatt mye om oppgjøret mot Vestre Bærum, der begge lag prioriterte defensiv trygghet og trillet ball i jakten på åpninger offensivt.
Og åpningen var det til slutt Fremad som vant, men ikke der noen hadde forventet. Det var nemlig en blanding av et skudd og et innlegg som fant veien inn i lengste hjørne fra skrå vinkel, helt ut av det blå.
Surt, ettersom vi følte vi hadde god kontroll. Men surere skulle det bli. Bare to minutter senere satte Fremad fart fremad på venstrekanten igjen. Denne gang traff innlegget en spiller foran mål, og han satte inn 2-0-scoringen fra kloss hold på bakre stolpe.
Mens regnet begynte å gjøre seg gjeldende på Ekeberg, klarte vi etter hvert å riste av oss sjokket og få en redusering. Lundahl jaget en lang ball, vant duellen og fikk lagt igjen til Carlsson. Han satte sikkert inn 1-2 fra rundt 16 meter.
Dermed var det full kamp igjen, og brått ble det ampert i Fremad-feltet, på et nivå man sjelden opplever uten at Diego Costa er i nærheten. Fremad melder om slag på sin Twitter-konto, men undertegnede sto med en litt lekk hette langt ned i panna og så ingenting. Det gjorde åpenbart ikke dommer heller, men han valgte en slags mellomting med et frispark til Fremad. Og det var noe av det siste som skjedde før pause.
I andre omgang gikk vi for å gå litt mer rett på mål og utfordre bakrommet mer. Vi fikk med backene enda mer fremover, og det resulterte i en del ålreite sjanser begge veier, men ingen av avslutningene fant veien forbi to gode keepere.
Til slutt løsnet det imidlertid for Fremad, etter en god, gammel oppskrift. Vi mistet ballen på vei fremover, og igjen var det et innlegg fra siden som ble satt inn rett foran mål. Det luktet riktignok litt offside av målet, men ingen skal ta fra Fremad deres presisjon og kontanthet (heter det det?) på innlegg.
Vi var nemlig ikke like kontante fremover denne dagen, selv om vi ikke lot oss knekke av 1-3. Både Are og Daniel hadde gode muligheter fremover, men både keeper og stolpe sto i veien for en Oppegård-redusering.
Dermed var det i stedet Fremad som økte til 4-1. Og dersom 3-1 luktet svakt av offside, var lukta like sterk som regnværet på 4-1. Hjemmelaget vant ballen sentralt i banen og spilte frem til en umarkert spiss (vi markerer jo ikke offsideplasserte spisser). Angriperen selv så ut til å være såpass sikker på å bli avblåst at han bare lompet en lobb i mål, men scoringen ble likevel godkjent.
Det ble spikeren i kista. Å ligge under 1-4 ti minutter før slutt i en jevnspilt kamp, med et regnvær som bare blir verre, kan ta inpirasjonen fra de fleste. Kampen ebbet ut med tremålsseier til hjemmelaget, mens vi konsentrerte oss om å unngå vannskader og andre skader i avslutningsminuttene.
Rar følelse, egentlig. Vi følte gjennom hele kampen at vi hadde grei kontroll, men likevel slipper vi inn fire. Fremad var gode på utnytte våre feil og kliniske foran mål. Her har vi fremdeles litt å gå på. Men det er to kamper igjen før opprykksplassene skal deles ut, og vi vil være med helt inn.
Kampfakta
