Toppkampen mot Gøy-Nor ble jevn, tett og temperamentsfull, som toppkamper skal være. Dessverre endte det uten poeng for Oppegårds del.
Torsdag kveld: Varmt i været. Nervøs stemning. Ungdom i sin beste alder. To motstandere. Mye på spill. En vinner skal kåres. Nei, vi snakker ikke om finalen i Paradise Hotel. Det er toppoppgjør i 5. divisjon.
Gøy-Nor lå poenget foran oss på tabellen da de stilte opp til kamp på Greverud. Det er uvisst om det gjorde dem ekstra trygge på seier, men det var i alle fall bare ni spillere som stilte opp til hilserunde før start. Litt organisering var alt som skulle til, og kampen ble blåst i gang.
Og i åpningsminuttene var det kanskje vi som hadde trengt litt bedre orientering. Gøy-Nor kom i alle fall rundt på venstrekanten allerede etter få minutter. Innlegget foran mål var av den smarte sorten, og dermed var Oppegård-forsvaret på hæla. En motstander satte inn 1-0 foran mål.
Vi hevet oss etter baklengsmålet og klarte etter hvert å finne ut av det høye presset til Gøy-Nor. Etter hvert ble også gjestene slitne, og vi fikk mer tid med ball. Det ga oss noen angrepsmuligheter, men det gikk litt over stokk og stein, og vi slet med å komme oss gjennom det robuste Gøy-Nor-forsvaret.
Bortelaget klarte heller ikke å skape all verden. Det ble med noen langskuddforsøk som endte godt oppe i nettet bak Patrick (nettet bak mål, altså – ikke målnettet).
I andre omgang var det vi som gikk friskt ut, og det betalte seg få minutter ut i omgangen. Frank gjorde en solid jobb og stjal ballen fra backen ute på høyrekanten. Han spilte inn til Lundahl i midten, og Oppegårds nummer syv ble felt. Det betød straffe, og midtstopper (!) Jørn var sikker fra straffemerket.
Etter utlikningen økte intensiteten ute på banen. Begge lag var åpenbart lystne på tre poeng. Og Gøy-Nor tok neste stikk da de slo tilbake få minutter etter Oppegårds ledermål. En ball ble flikket inn i 16-meteren bak Oppegårds forsvarslinje – en ganske rett sådan. Dermed hadde vi muligens en god sak da vi ropte på offside, men det tenkte ikke Gøy-Nor-spissen på. Han klinket ballen inn bak Patrick, og vi lå under igjen.
Resten av kampen slet vi med å få flyt i spillet. Gøy-Nor-spillerne gjorde det de kunne for å stykke opp spillet med mye uthaling av tid, og vi lot oss irritere av det. Likevel klarte vi å skape et par gode muligheter. Sondre sendte en strålende skruball i tverrliggeren, og Mathias headet like utenfor på en corner.
Og det var så nær vi kom. Gøy-Nor leverte en solid kamp og var akkurat så kyniske som de trengte å være. Vi fikk ikke alt til å stemme, så da måtte vi reise tomhendte hjem.
