Kampen mot Hammersborg startet fryktelig, men vi kjempet oss tilbake. Og to kjappe scoringer i andre omgang avgjorde i vår favør.
Ny torsdag. Det betyr ny kamp i 5. divisjon, etter spillefri sist torsdag. Men etter en torsdag uten fotball på Kristi Himmelfartsdag, ble det brått mye fotball i kveld. NFF hadde brått lagt en 1.-divisjonsrunde på 5.-divisjonsdagen. Det førte til at Oppegård medieavdeling var opptatt med KFUM – Strømmen og gikk glipp av den første timen av kampen mot Hammersborg.
Bruken av Voldsløkka synker heldigvis utover kvelden. Dermed var det enkelt å finne en parkeringsplass like ved banen, som selv ikke de hissige parkeringsvaktene i området ville reagere på. En kjapp løpetur over gressvollen, og både banen med gulkledde Oppegård-spillere og benken var i sikte. Det var betryggende å konsatere at Stig ikke hadde måttet entre banen ennå, samt litt overraskende å se Børnie og Bille på benken.
Gutta på benken var effektive med opplysningene, og de fikk kjapt fortalt at stillingen var 1-1. Men Oppegård hadde tilsynelatende ikke brukt uka med spillefri godt. I løpet av kampens fem første minutter kunne vi ifølge rapportene brått ligget under 3-0. Hammersborg fikk lempet flere baller inn i bakrom, og vi kan bare takke en god keeper Patrick og dårlige avslutninger for at det ble med 1-0.
1-1 kom ved Fallang litt senere i omgangen, i form av «en lompe fra 30 meter», ifølge Stigs beskrivelse (assist fra hvem?). Så gjenstår det å se om målet er nok til å overbevise Stig om at Fallangs nye sko er friskmeldt.
Friskmeldt var i alle fall ikke Børnie og Bille ved pause. De to sleit begge med kroppen etter en omgang på den tørre banen på Bjølsen. Inn kom Petter og debuterende nysignering Sondre.
Det ga ingen umiddelbar effekt, for selv om banedekket på Bjølsen er blitt oppdatert, sleit Oppegård som vanlig med å spille god fotball på akkurat den banen. Rytmen i spillet var ikke det helt store, ifølge gutta på benken.
Men når rytmen uteblir, er det andre måter å gjøre det på. Et par minutter etter webredaksjonens ankomst, fikk Oppegård corner. Med Børnie på benken manglet vårt normalt sterkeste luftvåpen, men nå skulle det avdekkes en ny konge i lufta. Sondre raget høyest på innsvingeren fra Carlsson og stanget inn 2-1.
Minuttet etter var innbytteren på ferde igjen, og han gjorde virkelig det han kunne for å gjøre seg fortjent til forstavelsen super- foran innbytter-betegnelsen. Hammersborg hadde flyttet mange mann fram, slik at Sondre fikk mer rom framme. En lang ball ble sendt i hans retning, og spissen fikk det til å se enkelt ut da han brukte fart og kraft til å passere to forsvarsspillere. Sondre lobbet så over keeper, og Petter kom springene på bakre stolpe og pirket ballen over streken.
Fra 1-1 til 3-1 på fem minutter etter webredaksjonens ankomst, altså. Ikke verst.
Resten av omgangen var av det litt rotete slaget. Hammersborg presset på for en redusering, men Oppegård hadde ikke tenkt å gi fra seg ledelsen. Hjemmelaget hadde et par småfarlige framstøt, men det var våre kontringer som var farligst. Petter, Bergersen og Sondre truet bakrom i banens fulle bredde, og det var bare unøyaktigheter i avslutningene som hindret flere mål.
Et mål til skulle det likevel bli. Og igjen var det på kontring det skjedde. Bergersen raste framover på høyrekanten i sitt sedvanlig høye tempo. Han fikk en solid takling imot inne i 16-meteren, men Fallang plukket opp andreballen og ble felt. Dommer pekte på straffemerket.
Folk som så fjorårets kamp mot Kurér, vil huske at straffespark på Bjølsen kunstgress ikke nødvendigvis betyr mål. Da brente vi nemlig to stykker. Men denne gang kom straffesparket altså seint i kampen. Det betød lavere lufttemperatur, ingen lettkledde damer på sandvolleyballbanene bak mål og ingen jevn kamp som sto og vippet. Jørn hadde ingen problemer med å holde hodet kaldt og fastsatte sluttresultatet til 4-1.
Se målet her:
Vi kunne sikkert fått med oss et par mål til med bedre uttelling, men 4-1 på en spillemessig middels dag er absolutt verdt å ta med seg. Nå er vi bare ett poeng bak tabelltoppen.