Som en del av treningsleiren i Sarpsborg, møtte Oppegård Berg IL fra Halden til treningskamp lørdag.

Vi i Oppegård er ikke vant med kamper tidlig på formiddagen. Og vi er heller ikke vant med å spille kamper med tre økter på to dager i beina. Men det er jo også en øvelse, så vi gikk til kampen mot Berg ved godt mot.

Berg havnet akkurat som oss på tredjeplass i sin avdeling i 4. divisjon i fjor. Nå spiller Berg riktignok i Østfoldserien, som er kjent for å være tøff, men Oppegård-gutta var ikke skremt av den grunn.

Oppegård hadde på forhånd satt fokus på tett forsvarsspill og godt samarbeid bakover på banen. Og det var Oppegård som tok kommandoen de første minuttene. Vi hadde ballen mest, og fikk den gode følelsen av at dette var en kamp vi hadde gode muligheter til å vinne.

Bille hadde bare en halv trening bak seg og var dermed frisk på sin venstrekant, der han fikk flere gode baller fra Jørn. Men foran mål var det ikke nok trøkk fra Oppegård-spillerne til å skape de helt store sjansene.

Utover i omgangen var det ikke alt som fungerte like bra i Oppegård-laget. Noen var mer preget av tett treningsprogram enn andre, og laget hang ikke like bra sammen som det pleier. Det resulterte i en del upresise pasninger, og da ble det vanskelig å skape sjanser.

Men Berg klarte heller ikke å skape noe særlig. Selv om samarbeidet defensivt var et par hakk unna vanlig nivå, klarte Svein og Kristian med sin rutine å rydde bra unna i midtforsvaret, godt hjulpet av midtbane og backer. En gang glapp det likevel, men da sleivet Berg-spissen ballen både over og utenfor.

Andre omgang fortsatte litt som første sluttet, og tidlig i omgangen gikk Berg opp i 1-0. Oppegård klarte ikke å klarere etter en corner, og da ballen datt ned i feltet for andre gang, tapte Cato luftduellen mot Bergs storvokste angriper, som headet ballen i mål.

Oppegård liker ikke å tape, og baklengsmålet ble en slags vitaminnsprøytning i slitne bein. Laget begynte å fungere litt bedre utover i omgangen. Bakover var det solid, men framover manglet fremdeles litt på presisjonen i pasningene.

Berg klarte imidlertid heller ikke å skape noe særlig. Beina til haldenserne nærmet seg nok våre egne i trøtthet etter hvert, og dermed ble det ikke mye stor fotball på Tune kunstgress utover i omgangen. Omgangens mest spektakulære prestasjon, var det Cato som sto for, da han tok en skikkelig tv-redning på et heller løst langskudd med god retning mot krysset (ikke den vi har bilde av her altså, han fløy mye høyere enn som så).

Mot slutten av kampen satte Oppegård imidlertid inn sluttspurten, og nå fikk laget virkelig satt østfoldingene under press. Ståle tok ut de siste kreftene i et halvskadet bein med å gå på flere offensive raid fra sin backposisjon, og Oppegård fikk sendt ballen inn i feltet fra både kant og midt. Men Berg forsvarte seg godt, og det var haldenserne som kunne juble da dommeren blåste av kampen.

På middagen etterpå oppsummerte vi det som at dette var et lag vi nok slår 18 av 20 ganger (hvorfor ikke 9 av 10?). Men vi har en spillestil som krever mye løping, og det er tøft med flere økter i beina. Og når man er sliten i beina, blir man også slitne i hodet.

Men vi tar med oss flere positive ting likevel: Vi henger bra med selv med tunge bein. Og vi har Kristian og Kim tilbake på banen for første gang i 2010-sesongen.

Berg IL - Oppegård 1-0 (0-0)
Tune kunstgress, lørdag 20. mars
Mål: -
Kort: -
Laget: Cato Hestnes – Morten Malmo, Svein Kirstistuen, Kristian Holm, Anders Dynna – Martin Flatgård – Pål-Richard Larsen, Shakil Mohammad, Jørn Heggestad, Anders Bille – Henrik Selnes
Benyttede reserver: David Breiby, Erling Ekroll, Ståle Skoglund, Timmy Hærland, Christian Bærland, Kim André Morton.


Flere bilder fra kampen her!