Oppegård-gutta reiste nedover torsdag ettermiddag, og tok inn på Quality Resort i Sarpsborg, bedre kjent som badehotellet ved E6. Totalt 15 spillere og to ledere var på plass, og ytterligere fire spillere, en leder og en styreformann sluttet seg til gjengen dagen etter.

Oppholdet ble innledet med et spillermøte, og deretter en solid treretters middag, hvor Geir frydet seg stort over laksepateen. Deretter bar det opp til første treningsøkt bare tre kvarter etter at desserten var oppspist. Dermed var Oppegård-gutta litt tunge i beina allerede på første treningsøkt på den kjempefine kunstgressbanen til Tune IL.

Hardkjøret fortsatte tidlig på fredag, med en ny treningsøkt om formiddagen. Denne gang var kveldsøkta heldigvis lagt før middagen. Det førte til at baktroppen med Bille, Cato og Magne ikke rakk ned før midt i treninga, men til gjengjeld var gutta hakket friskere enn de hadde vært med både to treningsøkter og en treretters i beina.

Fredagskvelden gikk med til en ny middag, og deretter et glimt av gullrekka på tv. Kristian viste imidlertid sin rutine som treningsleirdeltaker, da han kjapt dro fram pokerkofferten fra bagen. Dermed var kveldsprogrammet klart for brorparten av gutta.

Det ble spilt innledende runder ved to bord, før de beste møttes til finalespill ved hovedbordet. Runden varte og rakk, og etter hvert kjempet deltakerne nesten like mye med klokka som med hverandre. Forhåndsfavoritt Martin røyk ut og endte på femteplass. Dermed sluttet han seg til den iherdige baneforholddiskusjonen i andre enden av loungen på Quality.

Bille og Cato hadde satset en whiskyflaske innbyrdes, og det ble dermed en kamp i kampen mellom disse to. Bille røyk først, og ble nummer fire, mens Cato fulgte kort tid etter, og ble nummer tre. Men altså best i whiskykonkurransen. De to siste ved bordet var Timmy og Bærland, som begge hadde en god haug med sjetonger på bordet foran seg. Siden klokka tikket mot to om natta, og begge egentlig begynte å bli litt lei, delte de potten i to. Begge var fornøyde, i motsetning til publikum, som ventet på en seierherre.

Resultatlista i pokerturneringen ble med andre ord:
1. Christian Bærland og Timmy Herland
2.
3. Cato Hestnes
4. Anders Bille
5. Martin Flatgård
6. Morten Malmo

Var det flere i finalen? Takk for input til resultatlista!

Lørdag morgen var det tidlig opp til spillermøte allerede klokka 0845. En halvtimes tid senere var gutta på plass på kunstgresset til Tune IL igjen. Denne gang for å spille treningskamp mot Berg IL fra Halden.

Kampen var jevnspilt, men en Oppegård-gjeng med tunge bein, etter tre økter på to dager, klarte ikke å prester på normalt nivå. Slitne bein gir også slitne hoder, og dermed fungerte ikke laget som det skulle, og det ble 0-1-tap. Mer om kampen i egen artikkel her!

Etter kampen var det tilbake til hotellet for å pleie slitne bein og ta igjen tapt søvn etter den uvanlig tidlige matchen. Marit Bjørgen og Petter Northug lekte med verdenseliten på tv, og viste at det er noen som har mye bedre kondis enn oss gutta på Oppegård.

Siste treningsøkt lørdag gjorde vi som i fjor, og arrangerte en miniturnering for å motivere slitne spillere til en siste innsats. Lagene ble delt inn i Barcelona, Liverpool og Roma, til glede for noen og frustrasjon fra andre. Fem spillere på hvert lag, og Martin og Ståle utgjorde keepertrioen sammen med Cato. Resten av gjengen pleiet skader på linja.

Trippel serie med fire minutters kamper hørtes ut som mer enn nok for de slitne spillerne, men det ble trøkket til fra start. Alle ga det de hadde, og litt til. Og prestisjen og vinnerviljen var intakt også mot slutten av en lang helg.

Kim hadde prikket inn formtoppen til treningsleirturneringen akkurat som i fjor. Han spant rundt og prikket inn scoringer fra mange vinkler, og fikk senere prisen for mest verdifulle spiller, akkurat som i fjor. I tillegg til å bidra mye til Liverpools triumf med sine scoringer, vartet Kim også opp med mange tøffe taklinger. Men mostanderne hisset seg mer opp over dem enn dommeren, akkurat som når Liverpool grisespiller i virkeligheten :-)

Etter turneringen ble David stående igjen og trene skudd, mens resten av gjengen hadde fått nok og vendte tilbake til hotellet. Der ventet varm dusj, og deretter Stabæk - Vålerenga på tv. Til kampen fikk vi også servert frisk frukt og grønnsaker, som seg hør og bør når man bor fint.

Til middag kom den berømte laksepateen på bordet igjen, og Geir søkte tilflukt i barnebuffeten, der han hentet seg pølse og pommes frittes i stedet. Ellers gled maten ned, selv om Jørn nøyde seg med én av de fire dessertene han fikk på bordet.

Under middagen ble også helgas priser delt ut. Kristian tok imot champagneflaska på vegne av turneringsvinner Liverpool, mens Kim fikk sin bestemannspris. Flere spillere forsynte seg også av premieposen (som denne gang var litt oppgradert fra den tradisjonelle hermetikken).

David hadde også kommet seg tilbake fra skuddtreningen i tide til middagen, men han angret kanskje litt da Svein tok ham på senga med bursdagspresang til ære for 45-årsdagen dagen derpå. Men med partytruse og vinflaske i posen, kunne David uansett gå smilende fra middagen.

Kvelden var viet til "bankett", der de fleste gutta samlet seg i loungen og tok noe godt å drikke. Etter hvert ble det tynnere besatt rundt bordene. Noen trakk over til den hakket større banketten, der lærere i alle aldre (nesten i alle fall) feiret overstått lærermesterskap i håndball, mens andre trakk seg tilbake til gode hotellsenger.


Søndag var det en støl gjeng som satte kursen nordover mot Oppegård igjen. Spøken om at vi selvsagt skulle møtes til fast trening klokka 19 om kvelden ble man aldri lei, men det forble en spøk. Fortjent fri til alle gutta fram til tirsdag! Takker for en fin tur!

Flere bilder fra treningsleiren her!