Kriget til oss seieren


Forholdene lå ikke til rette for finspill da Oppegård møtte Kurer til årets andre seriekamp. Bjølsen kunstgress var en nedslitt bane med mer svart enn grønt, ballene spratt rundt som pingpongballer og en sur vårvind feide over banen fra øvre del av Bjølsenfeltet.

Dermed var det bare for Oppegård å legge bort finspillet vi liker å spille – og i stedet gi alt i alle dueller for å få ballen til å sprette vår vei. Og akkurat dette var vi ikke så gode til innledningvis. Det ble mye fram og tilbake på midtbanen, uten at noen av lagene kom seg særlig lengre fram enn motstandernes 16-meter.

Utover i første omgang var det Kurer som rev til seg initiativet i kampen. Det var ikke mange gangene vi klarte å telle mer enn et par trekk i Oppegård-laget, og når det samtidig var noe tamt over duellspillet, skulle det bare mangle at Kurer tok føringen.

I kjent Oppegård-stil, var vi imidlertid solide bakerst, så det ble ikke mye sjanser ut av Kurers lille overtak. Unntaket var dødballer og andre høye innlegg i feltet, der det flere ganger var flere lyseblå alene mellom Cato og forsvarsrekka. Heldigvis forsvant disse innleggene ofte videre ut bak dødlinja, så Cato slapp å bli satt på de store prøvene.

Ti minutter før pause kom likevel Kurers ledermål, og dette var omtrent en ren kopi av tredjemålet til Korvoll 2D i forrige kamp, bare hakket mer rotete. Nok en gang var utgangspunktet en ball som spratt uvanlig mye hit og dit. Og da den ble sendt tilbake til Cato, var pasningen – enten hensikten faktisk var å sende en pasning eller ikke – så løs at motstanderne var over Cato før han hadde mulighet til å klarere den. Dermed 1-0.

Oppegård-mannskapet hevet seg litt etter scoringen, og laget klarte omsider å få sin eneste sjanse i første omgang. Selv om Kurer-keeperen gledelig nok var antrukket i Tottenhams keeperdrakt fra Espen Baardsens (noen som husker ham?) dager (klikk her for bildebevis), hadde han en tendens til å gi returer på mange baller. Og det var på en av disse ballene inn i feltet at Oppegård fikk en bra mulighet til å avslutte på nesten blank goal. Men avslutningen ble nok et halvveis sleivspark. I det hele tatt var det ikke mange rene treff på ballen fra Oppegård i første omgang.

Det bør nevnes at Oppegårds villkår ikke ble så mye enklere av at vi ikke fikk et eneste frispark i hele første omgang (ikke langt unna sannheten i alle fall), mens Kurer stadig fikk avblåsninger til sin fordel.

Andre omgang startet slik mesteparten av første var, til tross for at Oppegård-gutta ble enige om å samle laget mer og være tøffere i duellene. Kurer hadde et slags initiativ, og et par ganger det første kvarteret var nok de fleste sikre på at det var 2-0. En gang kom en Kurer-spiller alene med Cato. Men selv med dårlig balanse, flaksende armer og sol i øynene, klarte Cato å få en hånd på avslutningen, og slå til corner. Like etter fikk Kurer nok en god skuddmulighet fra god posisjon. Skuddet var godt, og så lenge ut som en kald avslutning nede i hjørnet. Men det traff innsiden av stanga og ble klarert fra Oppegård.

Selv om Oppegård også hadde sin del av spillet, virket Kurer hakket sterkere. Men så skjedde etter hvert det som pleier å skje når et lag presser uten uttelling. Oppegård fikk en corner. Martin slo fint inn, og Kristian headet inn utlikningen.

Dette var midtveis i omgangen, og nå ble det fart i Oppegård-gutta. Martins evige roping på indreløperne Ingar og Dynna fortsatte. Kanskje de ble lei av skrikinga, eller kanskje Kurer ble slitne, men nå begynte i alle fall Oppegård å vinne flere dueller. Også i forsvar fikk Oppegård sving på sakene, og Malmo og Henrik F. fikk til mer også framover på banen.

Oppegård-gutta jobbet det de kunne – og litt til. Siterer en kjapp dialog mellom Dynna og Geir for å illustrere dette:
Dynna: – Jeg er sliten, Geir!
(Når Geir får denne meldingen av Dynna, pleier han vanligvis å sende en spiller i oppvarming)
Geir: – Du skal bli mer sliten.

Kurer hadde knapt noen angrep i andre halvdel av andre omgang. I stedet var det Oppegård som vant duellene på midten og satte fart framover. Selnes og innbytter Snorre fikk til et bra innspill, og Kurer-forsvaret slet flere ganger med å henge med på Selnes' stusser mot Snorre i en offensiv midtbanerolle. Snorre kom til flere gode avslutninger også, men de manglet det lille ekstra for å lure seg inn.

Ti minutter før slutt kom den avgjørende scoringen. Kristian vant duellen etter en corner fra Fallang, og Kurer-forsvaret rotet ballen ut i feltet. Der hadde Selens skaffet seg rom, og dundret ballen inn i mål gjennom en skog av spillere. Faktisk var han ikke langt unna å gjøre det samme få minutter tidligere også. Men da var motstanderne litt tettere oppi Selnes og nektet ham å skyte.

Vi har i ettertid hatt en lengre diskusjon om det er noen Oppegård-spillere som skal ha assist på dette målet, men vi har kommet fram til at det må ha vært en motstander som surret ballen ut til Selnes i feltet. Bildet her viser også at det bare er Selnes selv som er i duellen der det skjer midt foran mål, i tillegg til Kristian som duellerer på første stolpe altså. Egentlig imponerende av Selnes å dra seg langt nok ut i feltet til å få plass til å avslutte, når man ser hvor mange motstandere han har rundt seg kort tid i forveien.

Etter scoringen overtok Kurer litt av spillet igjen, men nå var Oppegård-forsvaret både kontant og godt. Og på slutten var Oppegård nærmere 3-1 enn Kurer utlikning. Pålle hadde som vanlig mer futt igjen i beina enn de fleste på slutten. Han kjørte karusell med tre Kurer-spillere ute på venstrekanten, og la inn til Timmy, som headet ballen i en vakker bue ...like utenfor. Det kunne blitt en glimrende re-debut for Oppegård for Timmy, men når dommeren uansett blåste av like etter, ble det jo ikke så verst likevel.

Etter kampen tok webredaksjonen (aka sjefsskribenten og de børsansvarlige) en tur på puben for å feire og se semifinalen i Champions League. Riktig så trivelig. Anbefaler flere å bli med neste gang!


Kampfakta:
Kurer – Oppegård 1-2 (1-0)
Bjølsen kunstgress
Mål: 1-0 (35). 1-1 (66): Kristian Holm (assist: Martin Flatgård). 1-2 (80): Henrik Selnes (uten assist)
Gule kort: Pål-Richard Larsen (stoppet et frispark ved å strekke ut beinet 3 meter fra ballen).
Laget: Cato Hestnes – Morten Malmo, Svein Kirstistuen, Kristian Holm, Henrik Fallang – Martin Flatgård – Shakil Mohammad, Anders Dynna, Ingar Navestad, Anders Bille – Henrik Selnes
Benyttede reserver: Snorre Jensen, Pål-Richard Larsen, Timmy Herland.
Ubenyttede reserver: Christian Bærland, Håkon Mæland
Andre frammøtte: Kenneth Skoglund, David Breiby, Jørn Heggestad
På tribunen (karantene): Øivind Olsen

Flere bilder her!

Omtale i ØB her!

Forholdene lå ikke til rette for finspill da Oppegård møtte Kurer til årets andre seriekamp. Bjølsen kunstgress var en nedslitt bane med mer svart enn grønt, ballene spratt rundt som pingpongballer og en sur vårvind feide over banen fra øvre del av Bjølsenfeltet.

Dermed var det bare for Oppegård å legge bort finspillet vi liker å spille – og i stedet gi alt i alle dueller for å få ballen til å sprette vår vei. Og akkurat dette var vi ikke så gode til innledningvis. Det ble mye fram og tilbake på midtbanen, uten at noen av lagene kom seg særlig lengre fram enn motstandernes 16-meter.

Utover i første omgang var det Kurer som rev til seg initiativet i kampen. Det var ikke mange gangene vi klarte å telle mer enn et par trekk i Oppegård-laget, og når det samtidig var noe tamt over duellspillet, skulle det bare mangle at Kurer tok føringen.

I kjent Oppegård-stil, var vi imidlertid solide bakerst, så det ble ikke mye sjanser ut av Kurers lille overtak. Unntaket var dødballer og andre høye innlegg i feltet, der det flere ganger var flere lyseblå alene mellom Cato og forsvarsrekka. Heldigvis forsvant disse innleggene ofte videre ut bak dødlinja, så Cato slapp å bli satt på de store prøvene.

Ti minutter før pause kom likevel Kurers ledermål, og dette var omtrent en ren kopi av tredjemålet til Korvoll 2D i forrige kamp, bare hakket mer rotete. Nok en gang var utgangspunktet en ball som spratt uvanlig mye hit og dit. Og da den ble sendt tilbake til Cato, var pasningen – enten hensikten faktisk var å sende en pasning eller ikke – så løs at motstanderne var over Cato før han hadde mulighet til å klarere den. Dermed 1-0.

Oppegård-mannskapet hevet seg litt etter scoringen, og laget klarte omsider å få sin eneste sjanse i første omgang. Selv om Kurer-keeperen gledelig nok var antrukket i Tottenhams keeperdrakt fra Espen Baardsens (noen som husker ham?) dager (klikk her for bildebevis), hadde han en tendens til å gi returer på mange baller. Og det var på en av disse ballene inn i feltet at Oppegård fikk en bra mulighet til å avslutte på nesten blank goal. Men avslutningen ble nok et halvveis sleivspark. I det hele tatt var det ikke mange rene treff på ballen fra Oppegård i første omgang.

Det bør nevnes at Oppegårds villkår ikke ble så mye enklere av at vi ikke fikk et eneste frispark i hele første omgang (ikke langt unna sannheten i alle fall), mens Kurer stadig fikk avblåsninger til sin fordel.

Andre omgang startet slik mesteparten av første var, til tross for at Oppegård-gutta ble enige om å samle laget mer og være tøffere i duellene. Kurer hadde et slags initiativ, og et par ganger det første kvarteret var nok de fleste sikre på at det var 2-0. En gang kom en Kurer-spiller alene med Cato. Men selv med dårlig balanse, flaksende armer og sol i øynene, klarte Cato å få en hånd på avslutningen, og slå til corner. Like etter fikk Kurer nok en god skuddmulighet fra god posisjon. Skuddet var godt, og så lenge ut som en kald avslutning nede i hjørnet. Men det traff innsiden av stanga og ble klarert fra Oppegård.

Selv om Oppegård også hadde sin del av spillet, virket Kurer hakket sterkere. Men så skjedde etter hvert det som pleier å skje når et lag presser uten uttelling. Oppegård fikk en corner. Martin slo fint inn, og Kristian headet inn utlikningen.

Dette var midtveis i omgangen, og nå ble det fart i Oppegård-gutta. Martins evige roping på indreløperne Ingar og Dynna fortsatte. Kanskje de ble lei av skrikinga, eller kanskje Kurer ble slitne, men nå begynte i alle fall Oppegård å vinne flere dueller. Også i forsvar fikk Oppegård sving på sakene, og Malmo og Henrik F. fikk til mer også framover på banen.

Oppegård-gutta jobbet det de kunne – og litt til. Siterer en kjapp dialog mellom Dynna og Geir for å illustrere dette:
Dynna: – Jeg er sliten, Geir!
(Når Geir får denne meldingen av Dynna, pleier han vanligvis å sende en spiller i oppvarming)
Geir: – Du skal bli mer sliten.

Kurer hadde knapt noen angrep i andre halvdel av andre omgang. I stedet var det Oppegård som vant duellene på midten og satte fart framover. Selnes og innbytter Snorre fikk til et bra innspill, og Kurer-forsvaret slet flere ganger med å henge med på Selnes' stusser mot Snorre i en offensiv midtbanerolle. Snorre kom til flere gode avslutninger også, men de manglet det lille ekstra for å lure seg inn.

Ti minutter før slutt kom den avgjørende scoringen. Kristian vant duellen etter en corner fra Fallang, og Kurer-forsvaret rotet ballen ut i feltet. Der hadde Selens skaffet seg rom, og dundret ballen inn i mål gjennom en skog av spillere. Faktisk var han ikke langt unna å gjøre det samme få minutter tidligere også. Men da var motstanderne litt tettere oppi Selnes og nektet ham å skyte.

Vi har i ettertid hatt en lengre diskusjon om det er noen Oppegård-spillere som skal ha assist på dette målet, men vi har kommet fram til at det må ha vært en motstander som surret ballen ut til Selnes i feltet. Bildet her viser også at det bare er Selnes selv som er i duellen der det skjer midt foran mål, i tillegg til Kristian som duellerer på første stolpe altså. Egentlig imponerende av Selnes å dra seg langt nok ut i feltet til å få plass til å avslutte, når man ser hvor mange motstandere han har rundt seg kort tid i forveien.

Etter scoringen overtok Kurer litt av spillet igjen, men nå var Oppegård-forsvaret både kontant og godt. Og på slutten var Oppegård nærmere 3-1 enn Kurer utlikning. Pålle hadde som vanlig mer futt igjen i beina enn de fleste på slutten. Han kjørte karusell med tre Kurer-spillere ute på venstrekanten, og la inn til Timmy, som headet ballen i en vakker bue ...like utenfor. Det kunne blitt en glimrende re-debut for Oppegård for Timmy, men når dommeren uansett blåste av like etter, ble det jo ikke så verst likevel.

Etter kampen tok webredaksjonen (aka sjefsskribenten og de børsansvarlige) en tur på puben for å feire og se semifinalen i Champions League. Riktig så trivelig. Anbefaler flere å bli med neste gang!


Kampfakta:
Kurer – Oppegård 1-2 (1-0)
Bjølsen kunstgress
Mål: 1-0 (35). 1-1 (66): Kristian Holm (assist: Martin Flatgård). 1-2 (80): Henrik Selnes (uten assist)
Gule kort: Pål-Richard Larsen (stoppet et frispark ved å strekke ut beinet 3 meter fra ballen).
Laget: Cato Hestnes – Morten Malmo, Svein Kirstistuen, Kristian Holm, Henrik Fallang – Martin Flatgård – Shakil Mohammad, Anders Dynna, Ingar Navestad, Anders Bille – Henrik Selnes
Benyttede reserver: Snorre Jensen, Pål-Richard Larsen, Timmy Herland.
Ubenyttede reserver: Christian Bærland, Håkon Mæland
Andre frammøtte: Kenneth Skoglund, David Breiby, Jørn Heggestad
På tribunen (karantene): Øivind Olsen

Flere bilder her!

Omtale i ØB her!
0 Comments